Oslotech AS

Friday, 7 December 2012

Legg ned Argentum

Artikkelbilde
BØR AVVIKLES: Statlige Argentum holder til i disse lokalene på Bryggen i Bergen.

Først publisert på E24, 7. desember, 2012

Det statlige investeringsselskapet Argentum bør enten nedlegges eller få sitt mandat radikalt endret slik at man kommer tilbake til formålet med selskapet da det ble opprettet i 2001. Et slikt nytt mandat bør inkludere ansvaret for å få tilført venturekapital-miljøene i Norge mer kapital samt å forvalte statens engasjement i de nye såkornfondene.

Det må være lov å spørre: Hva skjedde med Argentum ? Selskapet som ble etablert etter en lang og hard politisk debatt om hvilke virkemidler den norske stat kunne igangsette for å skape et innovativt og nyskapende næringsliv i Norge. I dag investerer Argentum over hele Norden, og i senere fase i «buy out-fond» som vel neppe faller under overskriften nyskaping.

Litt historie: Argentum Fondsinvesteringer AS ble opprettet ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 38 (2000-2001) Om organisering av investeringsselskap. Investeringsselskapet var ment å «være et slagkraftig verktøy for framtidig verdiskaping og tilførsel av kapital i hele landet» – altså Norge.

Ved etableringen av Argentum var det lagt vekt på at man skulle kunne etablere fond innen enkeltområder delvis finansiert av Argentum og delvis av private. I de første fondene Argentum investerte i hadde Argentum en eierandel på 40-50 prosent av fondene. Flere av disse var relativt unge fond.

I begynnelsen fylte også Argentum en viktig rolle med å finansiere opp unge venture-miljøer og til en viss grad også borge for miljøenes kvalitet overfor andre, eksterne investormiljøer.

Problemet med måten Argentum har utviklet seg over de siste 10 årene er at selskapet har blitt en superkommersiell aktør helt blottet for de ambisjonene Stortinget hadde med opprettelsen av selskapet. Det er vanskelig å se at Argentum har noen rolle i det næringspolitiske bildet, eller at selskapet utøver en rolle som kan sees på som addisjonell til andre, kommersielle investorer. Staten kunne like gjerne bruk 10 milliarder på et forvaltningsmandat hos en privat fond i fond aktør som å holde Argentum i live som ett offentlig eiet selskap.

Argentum ser det ikke på det som sin oppgave å være med på å utvikle venturekapital-markedet i Norge. Tvert om har de i flere sammenhenger uttalt at de kun investerer i etablerte fond med god avkastningshistorikk – altså helt lik tenkning som alle andre investorer. For å gjøre situasjonen enda verre for eventuelt nye fond, har den gode forhistorien der Argentum var med på å åpne andre private pengesekker nå et omvendt fortegn fordi disse investorene nå kun investerer der Argentum går inn, og dermed heller ikke i nye venturefond eller forvaltningsmiljøer som måtte oppstå.

Argentum som selskap har derfor spilt seg selv utover sidelinjen. Selskapet er blitt en gatekeeper der man ikke trenger en. De er ikke lenger et virkemiddel som det var forutsatt de skulle være i 2001/2002, og de er irrelevante som aktør for å sikre kapital til en fornyelse av venture kapital-industri som vi trenger og overflødige til å finansiere den vi allerede har.

Næringsdepartementet bør enten nedlegge Argentum eller gi selskapet et annet mandat. Som for eksempel å forvalte statens eierinteresser i de nye såkornfondene eller i en vesentlig grad sørge for bedre funding av flere venture-selskaper i Norge Hvilket bedre miljø å legge forvaltningen såkorn pengene til enn til en fond i fond aktør som allerede arbeider med de største senerefase-investorene ? At ledelsen i Argentum dermed får en liten utfordring i få full uttelling på bonusen sin kan kanskje spore dem til å arbeide enda hardere med å få en allerede utfordret såkornmodell til å fungere. Så kan vi kanskje komme litt tilbake til hensikten med Argentum fra etableringen.

Bruk av studenter til kommersialisering av forskning


Artikkelbilde
Først publisert på E24 28. november 2012
Hvordan kan vi få mer verdiskapning ut av offentlig finansierte forskning?

Ett problem er forskerne eller de vitenskapelige ansatte bak de mest interessante forskningsresultatene ikke nødvendigvis er skikket – eller har lyst - til å bidra til at produkter og tjenester skapes ut av forskningsresultatene.

I 2003 ble det gjennomført en reform ved at ansatte ved sykehus, universiteter og høyskoler mottok en del av den økonomiske oppsiden av patenter og oppfinnelser de selv stod for ( Lov om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere). Lovendringen førte til etablering av de såkalte Technology Transfer Offices – TTO-ene –på lærestedene og helseforetakene.

Meningen med reformen var å stimulere til mer verdiskaping ut av offentlige forskningskroner. Problemet er at dette så langt ikke ser ut til å virke. Det er fremdeles fint lite verdiskapning som kommer ut av landets universiteter og høyskoler, og i forhold til forskingsinnsatsen som legges inn stilles det legitime spørsmål om denne innsatsen faktisk er samfunnsøkonomisk lønnsom?

Kommersialisering av forskningsresultater er dyrt og usikkert. Det koster å ta en forsker ut av sin nåværende jobb, og det tar tid å finne ut om det er et marked der ute. Uten et gründerteam på plass vil investorene sky prosjektet. Resepten for hva som skal til for å skape mer kommersiell virksomhet ut av forskningsresultatene har derfor mange ingredienser, og jeg skal her kun befatte meg med ett område hvor det ligger mye potenisialet, studentene.

Hvis man ser på verdiskapningen fra største amerikanske lærestedene, er en vesentlig del av denne skapt av studentene – og ikke nødvendigvis på IPR-en (Intellectual Property Rights) skapt ved universitetene. Poenget er at avgangsstudenter som starter for seg selv har langt lavere barrierer (og faste kostnader!) enn om du tok en forsker fra universitetet og gjorde det samme. Mange av studentene har også arbeidet i de samme forskningsmiljøene og deres oppstartsselskaper bygger ofte på denne forskningen.

Kan vi skape noe tilsvarende i Norge? Kan vi på en enkel måte motivere studenter til å ta tak i forskningen ved våre læresteder og skape bedrifter og nye næringer? Kan TTO-ene og inkubatorene ved landets universiteter ta studentene mer på alvor og bygge selskapene rundt deres entreprenørskap og «drive» (og lave kostnader..). Hvordan kan vi få studenter til å takke nei til jobb i Statoil og Accenture og heller bli gründere?

Det bør være mulig ved hjelp av stipendordninger å tilby interesserte studenter som matches med forskere muligheten av å kommersialisere forskningsresultater. Et slik program er den tyske EXIST-ordningen, der student team på inntil tre personer hver får 2.000 euro i måneden pluss ett kontor for å arbeide med kommersialisering av en ide eller produkt. 300 studentteam over hele Tyskland er i dag i virksomhet, og det er stor konkurranse universitetene imellom for å få deres prosjekt valgt til EXIST støtte. Noe å vurdere for det norske virkemiddelapparatet?

Nettrevolusjonen innen utdanning


Artikkelbilde


Først publisert på E23 4. november 2012


I de siste par årene har det skjedd en rivende utvikling av løsninger og tilbud innen utdanning på internett. Vi er i et taktskifte minst like dramatisk som det vi har sett innen musikk- og nyhetsformidlingsbransjen.

Konsekvensene av dette er at flere personer får tilgang på utdanning rimeligere og mer effektivt enn tidligere. Utviklingen tvinger også utdanningsinstitusjoner til å spørre seg om dagens undervisningsmetoder er egnet i fremtidens samfunn.

Én årsak til fremveksten av de nye løsningene er økningen og tilgangen på båndbredde kombinert med reduserte kostnader over store deler av verden. Økt båndbredde muliggjør at video er bredt tilgjengelig. Med video kan man følge forelesninger uavhengig av tid og sted, få forklart konsepter og problemstillinger på en pedagogisk måte frigjort fra lærebøker og manualer.

Mange universiteter har tatt følgen av dette og legger ut sine kurs og forelesninger på Internett som «open Courseware». Her gis det tilgang til den skriftlige delen av kurset, du kan laste ned oppgaver og svar, samt ofte se hver enkelt forelesning på video, for eksempel se MIT sine nettsider eller BBC news.

Apple har via Itunes lansert ITunes University med tilgang til akademiske forelesninger og podcasts. Med Skype kan elever og studenter enkelt streame eller ta opp forelesninger til senere bruk. På det mer populærvitenskaplige planet har TED Talks forelesningsserier med verdens ledende eksperter. For de som enda ikke har vært inne på Khan Academy og sett på hva én person kan gjøre for å spre kunnskap og innsikt verden over, gratis, gjør det i dag. Bruksområdene og distribusjonen av kunnskap er uendelig.

I takt med bruken av internett i klasserommet har det vokst frem en industri av tilbydere av software og utdanningsportaler til utdanningssektoren. I Norge har vi to fremgangsrike selskaper i Fronter og ItsLearning. Internasjonalt er det amerikanske selskapet Blackboard i ferd med å ta steget ut av USA og inn på europeiske læresteder.

Med lanseringen av Dragonbox, har det norske utviklingsselskapet WeWantToKnow dreid skruen enda noen hakk. Med Dragonbox kan selv syvåringer lære seg å løse avanserte likninger på noen få timer. Det interessante med Dragonbox er at man tar steget fra å tilgjengeliggjøre eksisterende kunnskap til å pakke kunnskap og læring inn i en helt ny innpakning.

Dette blir utfordringen til de tradisjonelle utdanningsstedene i fremtiden – hvordan holde tritt med aktører som tilnærmer seg læring og kunnskap på en utradisjonell og innovativ måte ? Blir utdanningsinstitusjonenes rolle redusert og for alltid forandret, og hvilke krav vil morgendagens brukere stille til sitt utdanningstilbud ?

Wednesday, 2 May 2012

Stortingsmelding om Innovasjon Norge og SIVA - Terningkast 4 for Trond

Trond Giske lanserte fredag sin nye stortingsmelding om "Verktøy for vekst - Innovasjon Norge og SIVA". 

For oss som arbeider i det utvidete virkemiddelapparetet er dette en etterlengtet hendelse. Vi trenger sårt nytenkning rundt hvordan staten / det offentlige best kan bidra til flere vekstbedrifter.

I mitt foredrag på NHD sin såkalte innspillskonferanse i vår tok jeg opp tre grep som jeg mente den nye meldingen måtte adressere:

1. Det er behov for en betydelig utvidet landsdekkende stipendordning for etablerere som hjelper gründerne gjennom den første fasen til inntekter og kunder.

2. Vi trenger en effektivisering og rasjonalisering av virkemiddelapparatet. Aktørene må ha klarere mål og ikke tråkke i beina på hverandre og virkemidlene må være mer transparente.

3. Det er nødvendig å finne en løsning økt egenkapitaltilgang til tidligfase selskaper, både gjennom å stimluere privat kapital til å investere direkte og gjennom egne statlige såkornfond, helst med innslag av privat kapital. 

Med terningkast terminologien gir jeg Giske en firer. Hovedproblemet i meldingen er etter mitt syn at man beskriver gode intensjoner, men de konkrete forslagene er for få og for vage. 

Mest positivt er det at NHD legger opp til en større grad av målstyring av aktørene. Det er å håpe da at IN og SIVA får større frihet enn i dag til å bruke ressursene på en slik måte at målene maksimeres. En konsekvens kan da være at vi slipper debatten om landsdekkende virkemidler vs. distrikts virkemidler, og heller fokuserer på hva man må gjøre for å få frem flere gode gründere og vekstkraftige bedrifter landet rundt. 

Nye såkornfond er også positivt. Meldingen inneholder ingen detaljer om innretning, størrelse og organisering. Når det gjelder disse fondene ligger "djevelen i detaljene" så vi får vente å se hvor bra det blir. Jeg har tidligere skrevet om problemet med å få investorer med i nye såkornfond, og dette problemet er ikke borte. 

Min bønn om forenkling og rasjonalisering av virkemiddelapparatet er også blitt hørt, men også her er man meget overfladisk over hva man har tenkt å gjøre. Det hele delegeres til Innovasjon Norge til å finne ut av hva men mener man kan gjøre for å gjør det hele mer transparent og rasjonelt. Det er å håpe at IN har en bred gjennomgang sammen med øvrige aktører for å finne frem til noe som fungerer praktisk.

Når det gjelder de mest negative sidene av meldingen er det først og fremst mangelen på å satse som jeg reagerer mest på. Det er mye evalueringer, rasjonaliseringer og viderføringer - men svært få satsninger. 

Etablererstipendet styrkes ikke, inkubatorstipendet gjeninnføres ikke, det er ingen satsning på pollen kapital til oppstartsselskaper. Det er iheller ingen styrking av inkubator programmene slik vi hadde håpet på og det er ikke foreslått nye risikopavlastningsprogrammer for å lokke privat kapital til tidligere fase. 

I det hele tatt - litt tannløst og lite visjonært - men forsåvidt en spire til å ta tak i det som ikke fungerer i dag. En firer.. 








Tuesday, 13 March 2012

Startup lab uten offentlige bidrag

I disse dager avslutter Forskningsparken i Oslo sitt siste byggetrinn. i løpet av de siste 25 årene har vi bygget 50,000 kvm2 næringsbygg midt på Campus på Universitetet i Oslo og et steinkast fra Oslo Universitetssykehus / Rikshospitalet.

2000 personer og 160 bedrifter holder til her, de fleste med en eller annen tilknytning til kunnskapsmiljøene i Gaustadbekkdalen.

I vårt siste byggetrinn har vi satt av 1000 kvm2 til "Startup lab" - et område der gründere, entreprenører, drømmere, studenter, iverksettere eller hva man kaller dem kan få subsidiert husleie, et komplett kontortilbud samt tilgang på et fantastisk oppstartsmuiljø og mye kompetanse. Foreløpig har vi plass til 60 personer, men kan kanskje trykke inn 80 hvis det røyner på. Forskningsparkens Startup lab er landets desidert største av sitt slag.

Hvert år investerer Forskningsparken i Oslo over 5 millioner kroner i å hjelpe gründere komme igang, utvikle forretningsideene sine, skaffe seg partnere og etter hvert kunder. Nå øker vi ambisjonene og investerer i tillegg 1,5 millioner i året i direkte husleie subsidier til entreprenører som velger Startup lab som utgangspunkt for sin virksohmet.

Dersom vi hadde fått noe støtte fra det offentlige hadde vi kunnet øke hjelpen og bistanden til alle de selskapene som er i Startup, og sammen med samarbeidspartnere som Inven2 m.fl. kunne vi stimulert flere til å ta skrittet ut til å bli entreprenører. Særlig studenter er en målgruppe vi har stor tro på, og som vi ser har suksess i USA.

Ingen offentlige aktører har hittil sagt ja til å bidra til Startup labs suksess og kapasitet. Med tanke på at det vi gjør bidrar til omtrent samtlige aktørers mål om økt innovasjon og verdiskapning er det for meg et lite paradoks at ingen melder seg på.

Sist ute var Oslo Kommune som i går avslo å støtte Startup lab. Dette på tross av at initiativet passer ambisjonene til Byrådets næringsplan - vedtatt i 2011 - nærmest som hånd i hanske. Valgkamp løftene om å gjøre byens næringspolitikk til noe annet enn taxi og skjenkebevillninger er gjort til skamme.

Forskningsparken i Oslo kan løfte Startup lab til å bli en unik plass til å skape nye virksomheter på egen kjøl, men vi er for små til å kunne gjøre det i den skala vi ønsker og har potensiale for. Til det trenger vi bidrag fra offentlige og private aktører. Nå gjenstår snart kun de private.

Friday, 10 February 2012

Innlegg på NHD sin "Innspillskonferanse"

Hvordan kan SIVA og Innovasjon Norge bidra til større entreprenørskap og høyere verdiskapning i tidligfase virksomhetene ?
Innspill - på NHD sin innspillskonferanse - 10. februar 2012.


INNLEDNING

For snart 20 år siden bestemte jeg meg for å starte for meg selv. Etter å ha betjent eksterne kunder med deres strategiske agendaer som konsulent, følte jeg at tiden var inne for å sette mine egne ideer i arbeid.

I min entreprenør ryggsekk hadde jeg 4 viktige ting:

- Jeg hadde tilgang på et lite kontormiljø over den gamle Shell stasjonen på Bislett i Oslo. I dette kontormiljøet var det flere med erfaring fra både selskapsetableringer og kommersielle foretak.
- Jeg hadde to partnere som hadde samme iver som meg etter å drive med noe eget
- Jeg var ikke avhengig av inntekt på kort sikt fordi jeg hadde noe etterlønn, barnetrygd på konto og en kone i jobb
- Jeg hadde litt biintekter som dekket husleia.

Jeg skal ikke ta detaljene rundt hvordan det gikk, men vi fikk det etter hvert til. I løpet av de neste 5 årene hadde vi etablert og solgt flere små selskaper, vi hadde startet en liten investeringsvirksomhet og vi hadde etablert en betydelig internasjonal virksomhet i selskapet Hugin AS som, da vi senere solgte selskapet i 2006 , omsatte for mer enn 100 millioner kroner i 10 land. Hugin er i dag en del av Thomson – Reuters systemet.

I årene som jeg siden var partner i investeringsselskapet Northzone opplevde jeg senere mange lignende historier.


Grunnen til at jeg i dag er i Forskningsparken i Oslo, er at jeg har en grunnleggende tro på hva miljøer som det miljøet vi hadde i Schwensensgate, og forsåvidt det miljøet vi bygget i Northzone, betyr for selskaper i etableringsfasen og for selskaper i vekst.

Min erfaring er at mulighetene for å lykkes som gründere og entreprenør er langt større om en sitter i miljøer som er vant til å tenke kommersielt og internasjonalt, hvor det finnes rollemodeller som kan stimulere til innsats og kreativitet og hvor du kanskje til og med kan treffe noen som kan være med på å utvikle virksomheten din videre – enten gjennom kapital, kompetanse eller bare engasjement.


HVA TRENGER GRUNDERE ?

Mitt tema i dag er hvordan SIVA og Innovasjon Norge best kan bidra til økt entreprenørskap.

Med min egen erfaring som anker, er de viktigste faktorene for suksessfullt entreprenørskap at etablererne får tilgang på et miljø der det kompetanse og erfaring for vekst og at lovende oppstartsselskaper har den helt nødvendige kapitalen for å komme i gang og overleve i starten. Sånt sett har jo både SIVA og Innovasjon Norge hver sin definerte rolle ift entreprenørskap.

Men når jeg ser på det helhetlige virkemiddelapparatets evne til å bidra til disse to faktorene blir jeg betenkt. Hovedutfordringen er ikke viljen og evnen men at en for liten del av virkemiddelkaken kommer entreprenørene til gode.

Vi har i Norge for få og underkapitaliserte miljøer som bidrar til grunderne fra starten, særlig i forbindelse med de offentlige finansierte forskningsmiljøene, og det er nærmest ingen kapital tilgjengelig for gründere og nystartede selskaper før de er godt etablerte, har kunder og kan stå på egne ben.

Løsningen ligger slik jeg ser det mer i organisering enn i ressurser. For det er penger i virkemiddelapparatet. Forskningsrådets budsjett er 7 milliarder, Innovasjon Norge har 5 milliarder – brorparten riktignok til lån – og til SIVAs bevilges det vel grovt 100 millioner i året.

Hvordan kan og bør en større del av denne kaken komme entreprenørene direkte til gode i en eller annen form ?


SILOENE I VIRKEMIDDELAPPARATET


Noe av utfordringen i debatten er at virkemiddelapparatet er organisert i siloer og agerer deretter. Disse siloene er målstyrt, hver utfra sine egne målformuleringer som ikke alltid sammenfaller. Som alltid i slike situasjoner er det i grensesnittet mellom delene den største skaden skjer.

For hvem er det egentlig som bryr seg om finansieringen av forskningsinkubatorene ? SIVA. Men burde ikke temaet bekymre og oppta Innovasjon Norge og Forskningsrådet i enda større grad ? Forskningsinkubatorene er mottager apparat for mange forskningsprosjekter og kilde til mange vekstselskaper? Hvem eier verdikjeden fra Forskning til Bedrift med matchende virkemidler?

Ansvaret for tidligfasefinansering og pollen kapital til nystartede selskaper ligger hos Innovasjon Norge, men her en det ingen penger. Det mest omtalte forslaget i fjor var et forslag om pollenkapital via innovasjonsselskapene basert på utvanning av innovasjonsselskapenes egenkapital via SIVA. Det virker ikke logisk.

Og hvem er det som bryr seg om den særskilte mangelen på offentlige virkemidler til oppstartsselskaper i hovedstadsregionen – det burde bekymre Forskningsrådet som bevilger nær halvparten av sine midler til nettopp dette område. Men forskningsrådet mandat er forvaltning av ressurser til forskning – og i mindre grad verdiskapningen av den. Ingen andre aktører har heller prioritert dette punktet i debatten.

Og mens jeg er på dette sporet – hvor involvert var SIVA og Innovasjon Norge når Forskningsministeren legger frem 20 kriterier for fremragende forskning UTEN å nevne krav til forskningen om bidrag til økonomisk verdiskapning i samfunnet ? En soleklart forventning og målekriterie burde jo være flere nystartede bedrifter fra forskningen?

Jeg tror at silotankegangen vanskeliggjør forutsetningene for å lykkes med å fostre entreprenørskap og å skape økonomiske verdier av grunderbedrifter i Norge

Stortingsmeldingen vi er blitt invitert til gi innspill til her er jo også et eksempel i så måte. Det er vanskelig å forstå hvorfor Regjeringen velger å lage en melding om to av aktørene i virkemiddelpolitikken uten den tredje aktøren. Forutsetningen for å se ting på tvers er i alle fall gjort ganske vanskelig. Det er uansett viktig å ha Forskningsrådets aktiviteter i mente når denne meldingen skrives, fordi en viktig del av verdikjeden starter der.


HVA MÅ TIL ?

På tross av silo sammenligningen ligger løsningen ikke først og fremst i struktur. Hva bør gjøres for økt entreprenørskap? Hovedutfordringen mener jeg er å få frigjort og kanalisert ressurser til der verdikjeden starter, til entreprenørene og oppstartsselskapene.

Jeg tror noen grep må tas for å få dette til.


1. Det viktigste å få på plass er en betydelig utvidet landsdekkende stipendordning for etablerere

- I dag er det nesten ikke penger i dette segmentet og det har også vært en forverring over de siste årene. Utfordringen er derfor først og fremst ressursene, ikke hva som gjøres eller hvordan det gjøres. Ordningen må selvsagt være landsdekkende.

- Vi må innse at kapital i pollenfasen vil inneha et subsidieelement og at man må ta veien om EØS for å få etablert en eventuelt ny ordning. Mens jeg har sans for argumentene til Victor Norman og Per Heum om at markedet selv har forutsetninger for selektering, finansiering og nedlukking av nye prosjekter, opplever jeg til daglig at det virkelig er markedssvikt i denne fasen fordi risikoen for potensielle investorer bare er for høy til å bry seg. Mitt anliggende er også at når det offentlige investerer mer enn 10 milliarder årlig i forskning og virkemidler er det bare ikke logisk at ikke en meningsfylt andel havner i tidligfasen for virksomhetsetablering. Hvis det er markedssvikt et sted så må det jo i så fall da være i forskningsprogrammene som ikke evner å tiltrekke seg kapital når forskningen skal møte den virkelige verden.

- Konkret bør støttebeløpet gies til grundere og entreprenører som er i sitt første eller andre driftsår basert på visse kriterier. Fra mitt ståsted er det nesten utrolig hvor langt noen kommer med kun litt bidrag, så pengene er vel investert.

2. Vi trenger en effektivisering og rasjonalisering av virkemiddelapparatet

- Virkemidler til oppstart må være transparent og forutsigbart! Det er det ikke i dag. Grundere har liten tid og små ressurser. Lange prosesser og uklare kriterier er hans verste fiende.

- Veien å gå er etter mitt syn å gjøre færre beslutninger, og mindre seleksjon hos for eksempel Innovasjon Norge med flere automatiske eller halv automatiske ordninger som konsekvens. Dette vil både frigjøre ressurser og gjøre tilgangen på offentlig hjelp i starten mer transparent og oversiktlig.

- Vil man absolutt ha en evaluering av prosjektene kan man delegere disse beslutningene ut i det utvidete innovasjonssystemet. TTO’ene, forskningsinkubatorene og private start up miljøer er bedre til å treffe gode beslutninger om hvilke selskaper som trenger og fortjener støtte fordi de er tettere på




3. Til slutt er det nødvendig å finne en løsning på å øke egenkapitaltilgang til tidligfase selskaper. Her er det særlig to tiltak jeg mener viktig.

- Egenkapitalinvesteringer handler om risiko. De som har kapital vil alltid foretrekke å investere senere i selskapets liv enn tidligere.

- For det første må staten derfor etter min mening bidra til reduksjon av risiko i den tidlige fasen. Dette vil bidra til flytte penger tidligere i verdikjeden. Det er kanskje de samme pengene som før ble investert senere, men det er nye penger i den helt tidlige fasen. Her er det mange alternativer til hvordan. Tiden strekker ikke til får å komme inn på dem.

- For det andre er det sterkt behov for å etablere såkorn ordninger som fungerer – dagens lånefasilitet med tapsgarantier er en for dårlig ordning – renten på de statlige lånene er for høy og miljøene klarer ikke levere avkastning og er dyre i drift.
- En ny såkorn modell må ha forutsetninger for å gå rundt økonomisk. En løsning kan være å se etter forvaltningsmiljøer for såkorn fond hvor en del av kostnaden for forvaltningen kan fordeles på andre aktiviteter. Forskningsparkene i Oslo og Tromsø, Campus Kjeller, Ipark i Stavanger og miljøet rundt NTNU har alle selskaper som kan håndtere ett såkorn ansvar.


AVSLUTNING OG OPPSUMMERING


Til slutt - jeg hører til de som tror at det aller viktigste for entreprenørskap er at vi har kultur for det. At det akseptert å starte for deg selv, at det er lov å feile og at vi som samfunn må verdsette de som har styrken til å satse på egen virksomhet. Samtidig er det viktig å ha med seg den risikoen det enkelte individet tar når han eller hun starter på bar bakke.

Virkemiddelapparatet hjelper ikke i seg selv denne personen til lykkes med sitt foretagende. Det er konkrete bidrag som øker hans eller hennes sannsynlighet for å lykkes. De to altoverskyggende viktigste faktorer for entreprenøren er:


- mennesker
- kapital .

Mennesker bidrar med kompetanse, erfaring, hjelp, støtte, oppmuntring, kreativitet, lojalitet og mye annet. For entreprenøren kan dette mennesket være en medgründer, ansatt, styremedlem, investor, nabo, kunde, familie osv. Felles for dem er at de beste ressursene er NÆR grunderen og jobber tett med dem fra dag til dag

Kapital er det det er. Penger til å komme i gang, til å utvikle, til å kjøpe råd, til å ansette, osv. Uten egen kapital, andres kapital eller opptjent kapital vil enhver grunderide dø.

Kan vi organisere virkemiddelapparat slik at en større del av ressursene faktisk adresserer disse to faktorene? Det mener jeg er det store temaet som denne stortingsmeldingen bør adressere hvis man virkelig ønsker mer entreprenørskap.

Hvordan får vi mer av den kapitalen som flyter i virkemiddelapparatet ned til der det virker direkte: På mennesker og støtteapparat rundt entreprenøren og på kapital til å få han i gang og forbi de verste humpene i veien .

Jeg tror veien som sagt å gå for dette er forenkling og frigjøring av ressurser, ny og større landsdekkende stipendordning og konkrete tiltak for å øke egenkapital tilgangen til selskaper i tidligfase.

Takk for meg.


Karl-Christian Agerup
Forskningsparken AS

www.innovasjon-2-0.blogspot.com

Tuesday, 7 February 2012

Ny Stortingsmelding om virkemiddelapparatet

I Nærings- og handelsdepartementet sitter det nå en gruppe og skriver iherdig på en ny stortingsmelding om det såkalte "virkemiddelapparatet" - dvs. Statens verktøy for å stimulere til økt vekst og flere arbeidsplasser. Det er forsåvidt ganske underlig at Regjeringen nå skal skrive en melding om to bein på krakken, og helt se bort fra det 3. beinet - nemlig Forskningsrådet. Er det fordi det ikke er mulig å lage en melding på tvers to departementer ? Men la nå det ligge.

Kommende fredag inviteres det til en "innspillskonferanse" der utvalgte aktører på ti - 10 - minutter hver skal få lov til å gi tre råd på ulike temaer. Mitt er "Entreprenørskap" - hvordan kan SIVA og Innovasjon Norge bidra til at det blir flere entreprenører i Norge.

Jeg kan allerede her avsløre at jeg ikke legger opp til å besvare spørsmålet. Hovedproblemet er nemlig ikke hva Innovasjon Norge gjør eller ikke gjør men hva de er I STAND til å gjøre. Staten bevilger årlig nesten over 5 milliarder til Innovasjon Norge. (Forskningsrådet får 7 milliarder..) I 2010 ble det bevilget ca 3 millarder i lån og ca 2.3 milliarder i tilskudd via Innovasjon Norge.

Av 2,3 milliarder i tilskudd var 172 millioner (7%) satt av til Etablererstipend til gründere og entreprenører. Brorparten av dette beløpet er imidlertid bevilget av KRD som insisterer på at midlene som helhet skal brukes som regionale tiltak. Kun 20 millioner (1%) er satt av som landsdekkende Etablererstipend som kan brukes også i byene - (her er det NHD som er bevilgende myndighet). Hvis man i tillegg tar med at det helt mangler penger i landets Såkornfond så sier det selg selv at det ikke er så mye Innovasjon Norge kan gjøre for å hjelpe vordende gründere komme igang med sin virksomhet - og i byene er det helt svart.

Det hører forøvrig med til historien at i 2009 var samlet bevilgning til etablerere 285 millioner, i 2010 var beløpet 192 millioner og i 2011 altså 172 millioner. For Oslo er historien enda verre. Her blir man i tillegg spesielt rammet av at regjeringen i 2010 valgte å fjerne det såkalte Inkubatorstipendet som var en av de få landsdekkende ordningene til etablerere som satt i landets forskningsinkubatorer.

Hovedproblemet til hele virkemiddelapparatet er at man er bundet på hender og føtter av bevilgende myndigheter som "vet best" hvordan pengene skal brukes og hvor. Å komme med gode tips til aktørene i virkemiddelapparatet om hvodan de kan jobbe bedre og annerledes er derfor ganske fånyttes - adressaten er jo så åpenbart departementene selv som har designet et apparat som eksekverer der de får midler - og midler finnes ikke til entreprenører eller oppstartsselskaper.

Popular Posts