Kronikk i Oslo Business Memo, 23.01.2013
Regjeringen vedtok i høst å bevilge penger til to
nye såkornfond, etter mye press fra både oppstartsmiljøer og investorer. Flere
fond skal etableres de neste årene. Forutsetningen for fondene, som hver skal
være på 500 millioner kroner, er at
halvparten av beløpet kommer fra private. Investorene får en risiko“rabatt” på
15 prosent, tilsvarende 37,5 millioner
kroner., mens staten er med på oppsiden i fondene.
Det er usikkert om private investorer vil la seg
lokke med i en ny statlig såkornrunde – den tredje i løpet av 15 år.
Investorene i første såkornrunde tapte så å si alle pengene sine. For den andre
runden er det fremdeles tidlig å si hvor dårlig det til slutt blir, men
avkastning blir det neppe. Nå står den tredje runden for tur..
Overalt i den vestlige verden ligger venturebransjen
med brukket rygg. Avkastningshistorikken har vært elendig for bransjen som
helhet, og det er svært få aktive fond tilbake. Dette gjelder spesielt for
aktører som har investert i selskaper som befinner seg i en tidlig fase. I hele
Norden er det rundt 10 aktive venturefond igjen av en bransje som for 10 år
siden besto av flere enn hundre aktører.
I disse dager sitter norske forvaltningsmiljøer og
vurderer om og eventuelt hvordan man skal etablere et levedyktig
investorsyndikat som kan kvalifisere til såkornpenger fra staten.Faren er at de
fleste tenker mer penger – mer av det samme. Vi tror disse miljøene bør benytte
muligheten til å tenke nytt og annerledes rundt fokus og strategi for et nytt fond. Dagens
såkornmodell fungerer ikke og gir ikke avkastning.Derfor bør det tenkes
annerledes for å øke sjansene for å lykkes
Hovedutfordringen består i å lage en modell som det
er mulig å tro på og som er attraktiv både for de beste gründerne, kompetente
syndikeringspartnere og de smarte investorene. Ingrediensene er kjente, men
oppskriften kan være en annen.
◦ Mennesker Hvor er
suksessfulle gründerne i dagens norske forvaltningsmiljøer? Hvor er de som har
skapt suksesser som Tandberg, Chipcon, Opera, Trolltech, Nimsoft og Kelkoo ?
Amerikanske venturefond er fulle av deres like i USA, i Norge er de fraværende.
◦ Struktur/Risiko Strukturen og
arbeidsmetodene i fondene bør endres slik at risikoen reduseres og suksessraten
økes. De beste aktørene i USA arbeider annerledes enn tradisjonelle venturefond.
De integrerer seg med angelinvestorer, jobber tett med inkubatorer, har egne
”pollen kapital ”-ordninger etc. Hva tenker søkerne til de nye såkornfondene?
◦ Aktivt eierskap: Alle venturefond
skryter av å være aktive – men hvor aktiv har man vært og hvor aktiv kommer man
til å være? Hva skal man bidra med og hvordan skal man jobbe? Adhoc i og
utenfor styrerommet eller en Andreesen Horowitz (amerikansk tildligfaseaktør)-tilnærming
hvor man virkelig bidrar tungt i driften på alt fra rekruttering til
finansiering. Dette drives også av hva slags kompetanse og erfaring man har..
◦ Strategi Bør
investeringsstrategien være fleksibel? Er selv IKT for smalt i Norge som et
lite land? Kan man ved konjunkturfall tenke oppkjøp av "startups" som
ligger nede for telling. Bør man i større grad tråle student- og
forskningsmiljøene / TTOene (Technology Transfer Office) etter mulige gullkorn? Bør prosjekter løftes
internasjonalt enda tidligere? Og hvordan?
◦ Løfteevne; Hvordan, når og
med hvem syndikeres investeringene? Flere argumenterer med at større fond gir
mulighet for å følge investeringene helt til exit. Men når ble det et mål å
være alene som investor? Å tvinge seg selv til å hente penger fra 3.-part er en
realitetssjekk på selskapet og på strategien. Finnes det nye og mer spennende
syndikeringsmuligheter enn de som ligger opp i dagen?
Vi trenger gode fondsmiljøer i Norge, og gode
fondsmiljøer tjener penger. Vi trenger såkornfond som er suksessfulle og som
gir avkastning tilbake til investorene. Nye såkornfond må etableres på en
strategi som både gir fornyet tillit blant investorene ogbidrar til å skape
langsiktige verdier for samfunnet.
Medforfatter: Alexander
Woxen, daglig leder, Startuplab