Fra innlegg i E24.
15 år er
gått siden finansminister Sigbjørn Johnsen satte en stopper for at norske
selskaper kunne bruke aksjeopsjoner som en del av kompensasjonspakken til
ansatte og andre personer tilknyttet selskapene. Før 2003 hadde flere selskaper
utnyttet fordelen av kapitalbeskatning på gevinst på opsjoner. Selv
styremedlemmer i enkelte av de større selskapene fikk fordeler av
opsjonsprogrammene, noe som bidro til vesentlig redusert skatt for både
selskapene og de individene det gjaldt.
Skatteskruen
ble dratt hardt til i 2003. I praksis fjernet regjeringen muligheten for
investorer og selskaper til å benytte opsjoner i arbeidsforhold. Det ble innført full lønnsbeskatning på all økonomisk fordel
opptjent på opsjoner pluss arbeidsgiveravgift og trygdeavgift for bedriften på
fordelen. Den nye lovgivningen gjaldt
også for opsjoner kjøpt av ansatte til markedspris, så lenge opsjonene ikke var
notert.
Bruk av
opsjoner er kanskje det viktigste verktøyet for investorer og eiere i selskaper
til å tiltrekke seg ny og viktig kompetanse i vekst selskaper. Ved å tilby nye
og eksisterende ansatte et strukturert program for å dele den finansielle oppsiden som selskapet har dersom det lykkes, kan
scale-ups tiltrekke seg talent som kanskje ellers ville gått til andre, mer
etablerte, selskaper med gunstigere lønnsbetingelser.
Med den
nye lovgivningen innført i 2003 fikk Norge ett av de høyeste skattetrykkene på
opsjoner i den vestlige verden. (Figur 1)
Figur: Skatteprosent for aksjer opptjent ved
opsjoner og VC aktivitet i 5 % av GDP
Figuren er fra 2013. Det norske skattetrykket for fordelen opptjent på opsjoner er i
realiteten langt høyere om man tar med skatten som bedriftene hefter for i
tillegg. Siden 2013 har imidlertid flere land endret opsjonsskatteregimet sitt til å nærme seg land som USA (15%)
og Storbritannia (28%). En av årsakene til dette er at flere har innsett at
dersom man skal bygge nye bedrifter og nytt næringsliv, må man legge til rette
for at de som bidrar til veksten av slike nye selskaper (ansatte) får sin del av
oppsiden på lik linje med investorer og eiere som skatter kapitalskatt av
verdiene som skapes. Ny politikk de siste par år i land som Sverige og Finland har
vesentlig redusert skatt på fordel opptjent på opsjoner- til nivåer som nærmer
seg Storbritannia.
Forskning
viser også at det er en direkte sammenheng mellom et lands venturekapital (VC) aktivitet
og skatt på fordel opptjent på opsjoner. Det er rett og slett mer VC
investeringer i land som har lavere opsjonsbeskatning. (Figur 2)
Figur: VC aktivitet i ett land faller med
skattetrykket på opsjoner
I Norge
handler mye av debatten om opsjonsbeskatning om faren for inntektstap for
staten ved at bedrifter erstatter lønn med opsjoner. Få fokuserer på den de
økte inntektene staten og det norske samfunnet forøvrig kan få ved at det
skapes flere vellykkede bedrifter. Dersom vi gjennom forbedrete opsjonsordninger
kan øke investeringstakten i lovende norske selskaper, kan vi på denne måten skape
økte skatteinntekter på sikt.
Enda
færre peker på hvor ulogisk det i grunn er at aksjonærer som investerer i
selskaper ogb gründere som starter dem, skal nyte godt av kapitalskatt, mens
ansatte som tar minst like høy risiko (med egen karriere og fremtidige
inntektsmuligheter) i praksis skal betale mer enn det dobbelte i skatt.
Vi
trenger sårt en ny lovgivning som gir investorer og entreprenører tilbake muligheten
til å dele eierskap og finansiell oppside i selskaper som lykkes gjennom bruk
av opsjoner. Skatteeffektive opsjonsprogrammer er ett av de kraftigste virkemidlene
selskapsbyggere har for å tiltrekke seg talent, bygge gode selskaper og dele
verdien med de som faktisk er sentrale for å skape verdiene.
Andre
land har konstruert skatteregimer som forsikrer at opsjonsordninger ikke blir
grovt utnyttet slik vi så tendenser til i Norge før 2003. Dette er det på høy
tid at Norge også får til.