Tuesday 23 October 2018

Særnorsk opsjonsskatt hindrer vekst for norske vekstselskaper






Fra innlegg i E24. 

15 år er gått siden finansminister Sigbjørn Johnsen satte en stopper for at norske selskaper kunne bruke aksjeopsjoner som en del av kompensasjonspakken til ansatte og andre personer tilknyttet selskapene. Før 2003 hadde flere selskaper utnyttet fordelen av kapitalbeskatning på gevinst på opsjoner. Selv styremedlemmer i enkelte av de større selskapene fikk fordeler av opsjonsprogrammene, noe som bidro til vesentlig redusert skatt for både selskapene og de individene det gjaldt.

Skatteskruen ble dratt hardt til i 2003. I praksis fjernet regjeringen muligheten for investorer og selskaper til å benytte opsjoner i arbeidsforhold.  Det ble innført  full  lønnsbeskatning på all økonomisk fordel opptjent på opsjoner pluss arbeidsgiveravgift og trygdeavgift for bedriften på fordelen.  Den nye lovgivningen gjaldt også for opsjoner kjøpt av ansatte til markedspris, så lenge opsjonene ikke var notert.

Bruk av opsjoner er kanskje det viktigste verktøyet for investorer og eiere i selskaper til å tiltrekke seg ny og viktig kompetanse i vekst selskaper. Ved å tilby nye og eksisterende ansatte et strukturert program for å dele den finansielle oppsiden som selskapet har dersom det lykkes, kan scale-ups tiltrekke seg talent som kanskje ellers ville gått til andre, mer etablerte, selskaper med gunstigere lønnsbetingelser.

Med den nye lovgivningen innført i 2003 fikk Norge ett av de høyeste skattetrykkene på opsjoner i den vestlige verden. (Figur 1)


Figur: Skatteprosent for aksjer opptjent ved opsjoner og VC aktivitet i 5 % av GDP

Figuren er fra 2013. Det norske skattetrykket for fordelen opptjent på opsjoner er i realiteten langt høyere om man tar med skatten som bedriftene hefter for i tillegg. Siden 2013 har imidlertid flere land endret opsjonsskatteregimet sitt til å nærme seg land som USA (15%) og Storbritannia (28%). En av årsakene til dette er at flere har innsett at dersom man skal bygge nye bedrifter og nytt næringsliv, må man legge til rette for at de som bidrar til veksten av slike nye selskaper (ansatte) får sin del av oppsiden på lik linje med investorer og eiere som skatter kapitalskatt av verdiene som skapes. Ny politikk de siste par år i land som Sverige og Finland har vesentlig redusert skatt på fordel opptjent på opsjoner- til nivåer som nærmer seg Storbritannia.

Forskning viser også at det er en direkte sammenheng mellom et lands venturekapital (VC) aktivitet og skatt på fordel opptjent på opsjoner. Det er rett og slett mer VC investeringer i land som har lavere opsjonsbeskatning. (Figur 2)


Figur: VC aktivitet i ett land faller med skattetrykket på opsjoner


I Norge handler mye av debatten om opsjonsbeskatning om faren for inntektstap for staten ved at bedrifter erstatter lønn med opsjoner. Få fokuserer på den de økte inntektene staten og det norske samfunnet forøvrig kan få ved at det skapes flere vellykkede bedrifter. Dersom vi gjennom forbedrete opsjonsordninger kan øke investeringstakten i lovende norske selskaper, kan vi på denne måten skape økte skatteinntekter på sikt.

Enda færre peker på hvor ulogisk det i grunn er at aksjonærer som investerer i selskaper ogb gründere som starter dem, skal nyte godt av kapitalskatt, mens ansatte som tar minst like høy risiko (med egen karriere og fremtidige inntektsmuligheter) i praksis skal betale mer enn det dobbelte i skatt.

Vi trenger sårt en ny lovgivning som gir investorer og entreprenører tilbake muligheten til å dele eierskap og finansiell oppside i selskaper som lykkes gjennom bruk av opsjoner. Skatteeffektive opsjonsprogrammer er ett av de kraftigste virkemidlene selskapsbyggere har for å tiltrekke seg talent, bygge gode selskaper og dele verdien med de som faktisk er sentrale for å skape verdiene.

Andre land har konstruert skatteregimer som forsikrer at opsjonsordninger ikke blir grovt utnyttet slik vi så tendenser til i Norge før 2003. Dette er det på høy tid at Norge også får til.

Popular Posts