Hvordan kan vi få mer verdiskapning ut av offentlig finansierte forskning?

Ett problem er forskerne eller de vitenskapelige ansatte bak de mest interessante forskningsresultatene ikke nødvendigvis er skikket – eller har lyst - til å bidra til at produkter og tjenester skapes ut av forskningsresultatene.

I 2003 ble det gjennomført en reform ved at ansatte ved sykehus, universiteter og høyskoler mottok en del av den økonomiske oppsiden av patenter og oppfinnelser de selv stod for ( Lov om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere). Lovendringen førte til etablering av de såkalte Technology Transfer Offices – TTO-ene –på lærestedene og helseforetakene.

Meningen med reformen var å stimulere til mer verdiskaping ut av offentlige forskningskroner. Problemet er at dette så langt ikke ser ut til å virke. Det er fremdeles fint lite verdiskapning som kommer ut av landets universiteter og høyskoler, og i forhold til forskingsinnsatsen som legges inn stilles det legitime spørsmål om denne innsatsen faktisk er samfunnsøkonomisk lønnsom?

Kommersialisering av forskningsresultater er dyrt og usikkert. Det koster å ta en forsker ut av sin nåværende jobb, og det tar tid å finne ut om det er et marked der ute. Uten et gründerteam på plass vil investorene sky prosjektet. Resepten for hva som skal til for å skape mer kommersiell virksomhet ut av forskningsresultatene har derfor mange ingredienser, og jeg skal her kun befatte meg med ett område hvor det ligger mye potenisialet, studentene.

Hvis man ser på verdiskapningen fra største amerikanske lærestedene, er en vesentlig del av denne skapt av studentene – og ikke nødvendigvis på IPR-en (Intellectual Property Rights) skapt ved universitetene. Poenget er at avgangsstudenter som starter for seg selv har langt lavere barrierer (og faste kostnader!) enn om du tok en forsker fra universitetet og gjorde det samme. Mange av studentene har også arbeidet i de samme forskningsmiljøene og deres oppstartsselskaper bygger ofte på denne forskningen.

Kan vi skape noe tilsvarende i Norge? Kan vi på en enkel måte motivere studenter til å ta tak i forskningen ved våre læresteder og skape bedrifter og nye næringer? Kan TTO-ene og inkubatorene ved landets universiteter ta studentene mer på alvor og bygge selskapene rundt deres entreprenørskap og «drive» (og lave kostnader..). Hvordan kan vi få studenter til å takke nei til jobb i Statoil og Accenture og heller bli gründere?

Det bør være mulig ved hjelp av stipendordninger å tilby interesserte studenter som matches med forskere muligheten av å kommersialisere forskningsresultater. Et slik program er den tyske EXIST-ordningen, der student team på inntil tre personer hver får 2.000 euro i måneden pluss ett kontor for å arbeide med kommersialisering av en ide eller produkt. 300 studentteam over hele Tyskland er i dag i virksomhet, og det er stor konkurranse universitetene imellom for å få deres prosjekt valgt til EXIST støtte. Noe å vurdere for det norske virkemiddelapparatet?