Oslotech AS

Friday, 7 December 2012

Legg ned Argentum

Artikkelbilde
BØR AVVIKLES: Statlige Argentum holder til i disse lokalene på Bryggen i Bergen.

Først publisert på E24, 7. desember, 2012

Det statlige investeringsselskapet Argentum bør enten nedlegges eller få sitt mandat radikalt endret slik at man kommer tilbake til formålet med selskapet da det ble opprettet i 2001. Et slikt nytt mandat bør inkludere ansvaret for å få tilført venturekapital-miljøene i Norge mer kapital samt å forvalte statens engasjement i de nye såkornfondene.

Det må være lov å spørre: Hva skjedde med Argentum ? Selskapet som ble etablert etter en lang og hard politisk debatt om hvilke virkemidler den norske stat kunne igangsette for å skape et innovativt og nyskapende næringsliv i Norge. I dag investerer Argentum over hele Norden, og i senere fase i «buy out-fond» som vel neppe faller under overskriften nyskaping.

Litt historie: Argentum Fondsinvesteringer AS ble opprettet ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 38 (2000-2001) Om organisering av investeringsselskap. Investeringsselskapet var ment å «være et slagkraftig verktøy for framtidig verdiskaping og tilførsel av kapital i hele landet» – altså Norge.

Ved etableringen av Argentum var det lagt vekt på at man skulle kunne etablere fond innen enkeltområder delvis finansiert av Argentum og delvis av private. I de første fondene Argentum investerte i hadde Argentum en eierandel på 40-50 prosent av fondene. Flere av disse var relativt unge fond.

I begynnelsen fylte også Argentum en viktig rolle med å finansiere opp unge venture-miljøer og til en viss grad også borge for miljøenes kvalitet overfor andre, eksterne investormiljøer.

Problemet med måten Argentum har utviklet seg over de siste 10 årene er at selskapet har blitt en superkommersiell aktør helt blottet for de ambisjonene Stortinget hadde med opprettelsen av selskapet. Det er vanskelig å se at Argentum har noen rolle i det næringspolitiske bildet, eller at selskapet utøver en rolle som kan sees på som addisjonell til andre, kommersielle investorer. Staten kunne like gjerne bruk 10 milliarder på et forvaltningsmandat hos en privat fond i fond aktør som å holde Argentum i live som ett offentlig eiet selskap.

Argentum ser det ikke på det som sin oppgave å være med på å utvikle venturekapital-markedet i Norge. Tvert om har de i flere sammenhenger uttalt at de kun investerer i etablerte fond med god avkastningshistorikk – altså helt lik tenkning som alle andre investorer. For å gjøre situasjonen enda verre for eventuelt nye fond, har den gode forhistorien der Argentum var med på å åpne andre private pengesekker nå et omvendt fortegn fordi disse investorene nå kun investerer der Argentum går inn, og dermed heller ikke i nye venturefond eller forvaltningsmiljøer som måtte oppstå.

Argentum som selskap har derfor spilt seg selv utover sidelinjen. Selskapet er blitt en gatekeeper der man ikke trenger en. De er ikke lenger et virkemiddel som det var forutsatt de skulle være i 2001/2002, og de er irrelevante som aktør for å sikre kapital til en fornyelse av venture kapital-industri som vi trenger og overflødige til å finansiere den vi allerede har.

Næringsdepartementet bør enten nedlegge Argentum eller gi selskapet et annet mandat. Som for eksempel å forvalte statens eierinteresser i de nye såkornfondene eller i en vesentlig grad sørge for bedre funding av flere venture-selskaper i Norge Hvilket bedre miljø å legge forvaltningen såkorn pengene til enn til en fond i fond aktør som allerede arbeider med de største senerefase-investorene ? At ledelsen i Argentum dermed får en liten utfordring i få full uttelling på bonusen sin kan kanskje spore dem til å arbeide enda hardere med å få en allerede utfordret såkornmodell til å fungere. Så kan vi kanskje komme litt tilbake til hensikten med Argentum fra etableringen.

Bruk av studenter til kommersialisering av forskning


Artikkelbilde
Først publisert på E24 28. november 2012
Hvordan kan vi få mer verdiskapning ut av offentlig finansierte forskning?

Ett problem er forskerne eller de vitenskapelige ansatte bak de mest interessante forskningsresultatene ikke nødvendigvis er skikket – eller har lyst - til å bidra til at produkter og tjenester skapes ut av forskningsresultatene.

I 2003 ble det gjennomført en reform ved at ansatte ved sykehus, universiteter og høyskoler mottok en del av den økonomiske oppsiden av patenter og oppfinnelser de selv stod for ( Lov om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere). Lovendringen førte til etablering av de såkalte Technology Transfer Offices – TTO-ene –på lærestedene og helseforetakene.

Meningen med reformen var å stimulere til mer verdiskaping ut av offentlige forskningskroner. Problemet er at dette så langt ikke ser ut til å virke. Det er fremdeles fint lite verdiskapning som kommer ut av landets universiteter og høyskoler, og i forhold til forskingsinnsatsen som legges inn stilles det legitime spørsmål om denne innsatsen faktisk er samfunnsøkonomisk lønnsom?

Kommersialisering av forskningsresultater er dyrt og usikkert. Det koster å ta en forsker ut av sin nåværende jobb, og det tar tid å finne ut om det er et marked der ute. Uten et gründerteam på plass vil investorene sky prosjektet. Resepten for hva som skal til for å skape mer kommersiell virksomhet ut av forskningsresultatene har derfor mange ingredienser, og jeg skal her kun befatte meg med ett område hvor det ligger mye potenisialet, studentene.

Hvis man ser på verdiskapningen fra største amerikanske lærestedene, er en vesentlig del av denne skapt av studentene – og ikke nødvendigvis på IPR-en (Intellectual Property Rights) skapt ved universitetene. Poenget er at avgangsstudenter som starter for seg selv har langt lavere barrierer (og faste kostnader!) enn om du tok en forsker fra universitetet og gjorde det samme. Mange av studentene har også arbeidet i de samme forskningsmiljøene og deres oppstartsselskaper bygger ofte på denne forskningen.

Kan vi skape noe tilsvarende i Norge? Kan vi på en enkel måte motivere studenter til å ta tak i forskningen ved våre læresteder og skape bedrifter og nye næringer? Kan TTO-ene og inkubatorene ved landets universiteter ta studentene mer på alvor og bygge selskapene rundt deres entreprenørskap og «drive» (og lave kostnader..). Hvordan kan vi få studenter til å takke nei til jobb i Statoil og Accenture og heller bli gründere?

Det bør være mulig ved hjelp av stipendordninger å tilby interesserte studenter som matches med forskere muligheten av å kommersialisere forskningsresultater. Et slik program er den tyske EXIST-ordningen, der student team på inntil tre personer hver får 2.000 euro i måneden pluss ett kontor for å arbeide med kommersialisering av en ide eller produkt. 300 studentteam over hele Tyskland er i dag i virksomhet, og det er stor konkurranse universitetene imellom for å få deres prosjekt valgt til EXIST støtte. Noe å vurdere for det norske virkemiddelapparatet?

Nettrevolusjonen innen utdanning


Artikkelbilde


Først publisert på E23 4. november 2012


I de siste par årene har det skjedd en rivende utvikling av løsninger og tilbud innen utdanning på internett. Vi er i et taktskifte minst like dramatisk som det vi har sett innen musikk- og nyhetsformidlingsbransjen.

Konsekvensene av dette er at flere personer får tilgang på utdanning rimeligere og mer effektivt enn tidligere. Utviklingen tvinger også utdanningsinstitusjoner til å spørre seg om dagens undervisningsmetoder er egnet i fremtidens samfunn.

Én årsak til fremveksten av de nye løsningene er økningen og tilgangen på båndbredde kombinert med reduserte kostnader over store deler av verden. Økt båndbredde muliggjør at video er bredt tilgjengelig. Med video kan man følge forelesninger uavhengig av tid og sted, få forklart konsepter og problemstillinger på en pedagogisk måte frigjort fra lærebøker og manualer.

Mange universiteter har tatt følgen av dette og legger ut sine kurs og forelesninger på Internett som «open Courseware». Her gis det tilgang til den skriftlige delen av kurset, du kan laste ned oppgaver og svar, samt ofte se hver enkelt forelesning på video, for eksempel se MIT sine nettsider eller BBC news.

Apple har via Itunes lansert ITunes University med tilgang til akademiske forelesninger og podcasts. Med Skype kan elever og studenter enkelt streame eller ta opp forelesninger til senere bruk. På det mer populærvitenskaplige planet har TED Talks forelesningsserier med verdens ledende eksperter. For de som enda ikke har vært inne på Khan Academy og sett på hva én person kan gjøre for å spre kunnskap og innsikt verden over, gratis, gjør det i dag. Bruksområdene og distribusjonen av kunnskap er uendelig.

I takt med bruken av internett i klasserommet har det vokst frem en industri av tilbydere av software og utdanningsportaler til utdanningssektoren. I Norge har vi to fremgangsrike selskaper i Fronter og ItsLearning. Internasjonalt er det amerikanske selskapet Blackboard i ferd med å ta steget ut av USA og inn på europeiske læresteder.

Med lanseringen av Dragonbox, har det norske utviklingsselskapet WeWantToKnow dreid skruen enda noen hakk. Med Dragonbox kan selv syvåringer lære seg å løse avanserte likninger på noen få timer. Det interessante med Dragonbox er at man tar steget fra å tilgjengeliggjøre eksisterende kunnskap til å pakke kunnskap og læring inn i en helt ny innpakning.

Dette blir utfordringen til de tradisjonelle utdanningsstedene i fremtiden – hvordan holde tritt med aktører som tilnærmer seg læring og kunnskap på en utradisjonell og innovativ måte ? Blir utdanningsinstitusjonenes rolle redusert og for alltid forandret, og hvilke krav vil morgendagens brukere stille til sitt utdanningstilbud ?

Popular Posts