Thursday, 26 March 2020

Arbeid med krisepakke for gründere, startups og vekstselskaper

KRISETILTAK I CORONA TID

Corona krisen er alvorlig for alle startups og vekst selskaper. Mange har sterke oppfatninger om hva som skal til for hindre at en hel generasjon av oppstartsselskaper nå dør. Over den den nest siste uken i mars jobbet jeg intenst på mange fronter for å bidra til at regjeringen fikk konkrete innspill for å avhjelpe situasjonen.
Vi har en mulighet til å utvikle fremtidens arbeidsplasser og industri om vi klarer å redde og bygger videre på den oppblomstringen av oppstarts- og vekstselskaper Norge har hatt de siste årene. Nå ligger forslaget hos regjeringen.



1.  Innspill fra miljøene i Forskningparken 
Vårt første utspill var sammen med de viktigste miljøene i Forskningsparken - StartupLab, Aleap, ShareLab, Norway Health Tech, Digital Norway, The Life Science Cluster og Digital Norway.



Her er oppsummeringen av inspillet fra Shifter gjennom ett intervju med Alex i StartupLab.

https://bit.ly/2WKRJF2


2. Fellesutspill med Abelia

Sammen med Abelia og flere andre ledende aktører deltok jeg aktivt arbeidet med å arbeide frem og oversende regjeringen forslag til tiltak som bør inngå i regjeringens krisepakke for oppstarts- og vekstselskaper. Tiltakene vil være avgjørende for disse selskapene. Selskaper med et enormt verdiskapingspotensial. Det er vårt mål å kunne få dem best mulig gjennom krisen.
Bedriftene opplever store utfordringer i to faser: Umiddelbart er det likviditet som er bedriftenes hovedutfordring. I det lengre løp vil vi få et problem med kapitaltørke og fallende investeringsvilje.

Abelia er ikke alene om å peke på hva som må gjøres. Gründerne, investorene, klyngene, forskningsinstituttene og store deler av norsk næringsliv har spilt inn gode forslag. Sentrale aktører som NHO - Næringslivets Hovedorganisasjon, Investinor og Innovasjon Norge er tydelige på at det haster.


Link til Abelia sitt innspill er her: https://bit.ly/3ds5dvs

3. Lettelse i opsjonsbeskatning som krisetiltak
Det er kritisk å få på på plass en opsjons ordning i Norge som fungerer og som er konkurransedyktig med andre Europeiske land! Sammen med Øystein Eriksen Søreide i Abelia og Alexander Woxen i StartupLab skrev jeg en kronikk om dette i E24. 



Les mer om dette her: https://bit.ly/2QL4YC7

Sunday, 23 February 2020

Pod Cast med Shifter


Her er Pod Cast med Shifter redaktør Per-Ivar Nicolaisen i Shifter, februar 2020

Link til Podcast

Dette så Spotify-investor Karl-Christian Agerup i Daniel Ek: Litt arrogant, veldig kompetent og forberedt på å stå ut løpet

Karl-Christan Agerup har tjent godt, men også lært mye av det svenske musikkeventyret.

PUBLISERT  SIST OPPDATERT 
Han var McKinsey-konsulenten som ble lei av å jobbe for store selskaper, og heller startet et av Norges første internettselskaper. Hans gründerselskap Hugin vokste raskt innen digitalisering av årsrapporter og selskapinformasjon, den gangen på 90-tallet da det meste var på papir.
Ikke minst ble miljøet rundt Hugin kimen til Northzone, det norskgründede ventureselskapet som gjorde en kjempe-exit da Spotify gikk på børs i New York.

Møtet med Ek

I en ny episode av Shifters podcast forteller mannen som nå leder Forskningsparken i Oslo, om investeringen som gjorde han og de andre partnerne styrtrike. Og vi får høre detaljer fra møtene med Daniel Ek og Martin Lorentzon.
– De viste oss en demo som var helt «wow». Vi tenkte «fy søren, dette er bra», forteller Karl-Christian Agerup om møtene i 2007 og 2008.
Det var imidlertid flere usikkerhetsmomenter. Det ene var selvfølgelig om folk ville slutte å kjøpe plater, om all musikk ville bli lastet ned. Den gangen var det ikke åpenbart at båndbredden for mobildata ville bli god nok til å tåle slik nedlasting og strømming av musikk.
– Men gründerne var helt overbevist, samtidig som de hadde fått avtaler med noen internasjonale plateselskaper. De argumenterte godt for at folk ville betale for musikk igjen, og at den gangens pirat-tjenester ikke ville klare seg.
– Hvordan vil du beskrive Daniel Ek i disse møtene?
– Kanskje litt arrogant, men åpenbart dyktig og teknologisk kompetent.

En enorm avkastning

Spotify var en gylden og litt overraskende mulighet for Northzone. Det europeiske venturemarkedet lå med brukket rygg, så til tross for at Ek og Lorentzon var vellykkede seriegründere fikk de nei på nei – inntil de fikk napp hos Northzone.
Tilfeldighetene ville også ha det til at det de satt igjen med en større pott enn de først hadde tenkt. I utgangspunktet var det tre investeringsmiljøer som skulle gjøre investeringen, blant annet svenske Innovasjonskapital, men som trakk seg i siste stund.
–Vanligvis er det krise når slikt skjer. Men vi sa «vi dobler». Spotify-investeringen til Northzone ble da mye større enn tenkt, og det er klart at det ga en helt enorm avkastning da vi kom til en exit i forfjor.

De riktige egenskapene

Daniel Ek og Martin Lorentzon var dyktige og overbevisende, og de hadde evnen til å tiltrekke seg andre flinke folk, men de hadde også noe annet som Karl-Christian Agerup mener er viktig: Utholdenhet. År etter år lot de seg ikke stoppe.
– Gründere må være forberedt på å stå et løp, hvis du virkelig skal få ut det du tror du kan skape.
Men ikke bare gründerne, men også investorene må være klare til å følge selskapene i mange år, slik investorene har gjort med Spotify. Noe han savner hos norske storinvestorer i dag.
– Vi mangler de langsiktige investorene som er villig til å eie selskaper lenge. Jeg skulle ønske vi hadde flere av de som kan tenke 20 til 30 år fremover, og kan bidra til å gjøre flere selskaper virkelig store.

Frykter kapitaltørke

Han viser til at Norge har klart å bygge et solid venturemiljø innenfor oljeindustrien, og at det bør være mulig også innenfor annen tech. Agerup er spesielt bekymret for kapitaltørke når børsmarkedene går ned, og for eksempel familieformuende investorer trekker seg tilbake fra risikable tech-investeringer.
– Vi er mer sårbare i Norge fordi vi har lite av den institusjonelle kapitalen som fortsetter å investere selv om alt annet går dårlig. Slik som Northzone gjorde med Spotify.
Hør mer om hva Karl-Christian Agerup mener må til for å for å få ytterligere fart på utviklingen av norske teknologibedrifter i Shifters podcast. I anledning Forskningsparkens 30 årsjubileum forteller han hva han som tech-pioner har lært opp gjennom årene - fra gründingen av Hugin til arbeidet med StartupLab og Founders Fund. Hvilke bransjer han tror vil bli interessante fremover, og hvordan området rundt Forskningsparken kan bli et slags norsk Silicon Valley i årene som kommer.

Thursday, 10 January 2019

Podcast om opsjonsbeskatning

NVCA (Norsk Venture Capital Association) sin utmerkede generalsekretær Rikke Echoff Høvding og undertegnede var før jul invitert til Podcasten "Finanslunch" med Tom Staavi og Jan Erik Fåne.

Her utdyper vi hvorfor vi mener opsjonsbeskatningen er det viktigste å gjøre noe med nå ift rammebetingelser for grundere.  Del gjerne!


Tuesday, 23 October 2018

Særnorsk opsjonsskatt hindrer vekst for norske vekstselskaper






Fra innlegg i E24. 

15 år er gått siden finansminister Sigbjørn Johnsen satte en stopper for at norske selskaper kunne bruke aksjeopsjoner som en del av kompensasjonspakken til ansatte og andre personer tilknyttet selskapene. Før 2003 hadde flere selskaper utnyttet fordelen av kapitalbeskatning på gevinst på opsjoner. Selv styremedlemmer i enkelte av de større selskapene fikk fordeler av opsjonsprogrammene, noe som bidro til vesentlig redusert skatt for både selskapene og de individene det gjaldt.

Skatteskruen ble dratt hardt til i 2003. I praksis fjernet regjeringen muligheten for investorer og selskaper til å benytte opsjoner i arbeidsforhold.  Det ble innført  full  lønnsbeskatning på all økonomisk fordel opptjent på opsjoner pluss arbeidsgiveravgift og trygdeavgift for bedriften på fordelen.  Den nye lovgivningen gjaldt også for opsjoner kjøpt av ansatte til markedspris, så lenge opsjonene ikke var notert.

Bruk av opsjoner er kanskje det viktigste verktøyet for investorer og eiere i selskaper til å tiltrekke seg ny og viktig kompetanse i vekst selskaper. Ved å tilby nye og eksisterende ansatte et strukturert program for å dele den finansielle oppsiden som selskapet har dersom det lykkes, kan scale-ups tiltrekke seg talent som kanskje ellers ville gått til andre, mer etablerte, selskaper med gunstigere lønnsbetingelser.

Med den nye lovgivningen innført i 2003 fikk Norge ett av de høyeste skattetrykkene på opsjoner i den vestlige verden. (Figur 1)


Figur: Skatteprosent for aksjer opptjent ved opsjoner og VC aktivitet i 5 % av GDP

Figuren er fra 2013. Det norske skattetrykket for fordelen opptjent på opsjoner er i realiteten langt høyere om man tar med skatten som bedriftene hefter for i tillegg. Siden 2013 har imidlertid flere land endret opsjonsskatteregimet sitt til å nærme seg land som USA (15%) og Storbritannia (28%). En av årsakene til dette er at flere har innsett at dersom man skal bygge nye bedrifter og nytt næringsliv, må man legge til rette for at de som bidrar til veksten av slike nye selskaper (ansatte) får sin del av oppsiden på lik linje med investorer og eiere som skatter kapitalskatt av verdiene som skapes. Ny politikk de siste par år i land som Sverige og Finland har vesentlig redusert skatt på fordel opptjent på opsjoner- til nivåer som nærmer seg Storbritannia.

Forskning viser også at det er en direkte sammenheng mellom et lands venturekapital (VC) aktivitet og skatt på fordel opptjent på opsjoner. Det er rett og slett mer VC investeringer i land som har lavere opsjonsbeskatning. (Figur 2)


Figur: VC aktivitet i ett land faller med skattetrykket på opsjoner


I Norge handler mye av debatten om opsjonsbeskatning om faren for inntektstap for staten ved at bedrifter erstatter lønn med opsjoner. Få fokuserer på den de økte inntektene staten og det norske samfunnet forøvrig kan få ved at det skapes flere vellykkede bedrifter. Dersom vi gjennom forbedrete opsjonsordninger kan øke investeringstakten i lovende norske selskaper, kan vi på denne måten skape økte skatteinntekter på sikt.

Enda færre peker på hvor ulogisk det i grunn er at aksjonærer som investerer i selskaper ogb gründere som starter dem, skal nyte godt av kapitalskatt, mens ansatte som tar minst like høy risiko (med egen karriere og fremtidige inntektsmuligheter) i praksis skal betale mer enn det dobbelte i skatt.

Vi trenger sårt en ny lovgivning som gir investorer og entreprenører tilbake muligheten til å dele eierskap og finansiell oppside i selskaper som lykkes gjennom bruk av opsjoner. Skatteeffektive opsjonsprogrammer er ett av de kraftigste virkemidlene selskapsbyggere har for å tiltrekke seg talent, bygge gode selskaper og dele verdien med de som faktisk er sentrale for å skape verdiene.

Andre land har konstruert skatteregimer som forsikrer at opsjonsordninger ikke blir grovt utnyttet slik vi så tendenser til i Norge før 2003. Dette er det på høy tid at Norge også får til.

Sunday, 11 December 2016

En ny norsk Venture kapital bransje

I kjølvannet av en tidligere kronikk  jeg skrev i DN Grunder har  debatten fortsatt om i hvilken grad det bør være statens oppgave å sørge for at det er mer venture kapital i Norge og i hvilken grad  det er kapitalmangel i Norge. Har vi ett venture miljø i Norge ? Hvor lett er det å skape ett ?

Norge har ett velfungerende kapitalmarked

Kapitalmarkedet i Norge fungerer godt. Det gjelder også for selskaper som er oppstartsfasen eller i vekstfasen. Jeg vil våge den påstand at alle selskaper som har en høyt verdi potensiale, unik idè og ett godt team vil få finansiering i det norske kapitalmarkedet i dag.  Det er ikke overflod med kapital, men det er det ikke i Silicon Valley heller. Kun de beste får finansiering også der.

På mange måter er det det blitt lettere for  gode norske startups å hente penger nå enn før. Årsaken er at utenlandske investorer er blitt mer oppmerksom på skandinaviske selskaper etter at Spotify, Skype, Klarna m.fl. har banet vei. Mens man tidligere betakket seg for å vurdere norske case, er dette endret til at man ser på alle med like øyne.  Det norske selskapet  Gelato er et eksempel på ett selskap som har hentet sin kapital i utlandet.  Kahoot er ett annet. Det finnes flere eksempler hvis man går noen år tilbake.

Når jeg mener at vi trenger en større og mer solid Venture Capital bransje i Norge er derfor ikke bare på grunn av kapitalen disse kan bidra med, men i større grad den tilleggsverdien ulike VC miljøer kan bidra med til selskaper de investerer i. Dette er ett tema som Are Traasdal også er inne på sin artikkel i Aftenposten forrige måned.  Solide investormiljøer bidrar til vekst og suksess. De har vi for få av i Norge

Raseringen av Norsk Venture bransje

I løpet av de siste 15 årene er norsk venture bransje blitt rasert.  For 15 år siden besto bransjen av aktører som Technoinvest, Four Seasons Venture, Ferd Venture, Selvaag Venture, Kistefos Venture, Schibsted Venture, Telenor Venture, Viking Venture med flere. I dag er det bare Northzone Ventures og Alliance Ventures igjen som har overlevd som rene venture fond. Noen få andre har overlevd men forlatt den tradisjonelle venture sektoren eller konsentrert seg om andre investeringsområder eller investeringsmodeller.

Det som er sikkert er Norge på ett tidspunkt hadde ett aktivt VC miljø med mange aktører, og som aktivt investerte i norske teknologiselskaper. Det er også mange gode eksempler på selskaper som kom ut av dette.  Stepstone, Opera Software, Nimsoft, Chipcon og Trolltech er noen.

Så hva skjedde? Svaret er mangel på avkastning og Argentums etter hvert meget negative rolle i markedet for investeringer til venture fond i Norge. Jeg skal ikke bruke mye energi på Argentum i dette innlegget – bare vise til mitt tidligere innlegg i E24.

Men det er heller ikke til å komme unna at det var andre aktiva-klasser enn venture som ga høyere avkastning for investorer etter at Internett boblen sprakk in 2000. Særlig de mer finansielle Corporate- aktørene  som Ferd, Selvaag og Kistefos flyttet pengene sine over til senere fase aktiva klasser. Det gjorde også mange av  de øvrige finansielle investorene i frittstående venture fond.

Det ikke mange har fått med seg er at nedgangen av antall institusjonelle venture miljøer i Sverige i en periode hadde en like bratt tilbakegang som i Norge. Da Northzone investerte i Spotify i 2007 var det omtrent ingen venture miljøer igjen i Sverige etter at det var 70 aktører noen få år tidligere.  Men Sverige har klart å hente seg inn igjen siden da og har i dag ganske mange og tunge venture miljøer som står klare til å investere i Nordiske teknologiselskaper. 

Hovedproblemet med utviklingen i det norske VC bransjen man ikke har evnet til å komme opp med nye fond og investeringsmiljøer når venture bransjen begynte å hente penger igjen etter nedturen tidlig på 2000 tallet slik det skjedde i de fleste andre land, inkludert USA. For eksempel ble fondet til Are Traasdahl sin venture investor etablert så sent som i 2008. I Sverige har vi også sett en fremvekst av nye Venture Fond siden 2008. I Norge har dette ikke skjedd med unntak av oppkapitaliseringen av de fire såkornfondene og etableringen av Founders Fund i 2012.  Alle relativt små fond. Igjen mener jeg at Argentum sin meget negative ”gate-keeper” rolle i det norske markedet har vært en viktig negativ kraft. Det har ikke vært nok finansielle aktører som har vært villig til å investere i nye venture fond i Norge etter hvert som de kom til markedet.


Bygging av en ny VC bransje i Norge

En god og sunn venture bransje bygges ikke opp av kapital – den bygges opp av gode venture kapitalister – individer med investerings- og bransjeforståelse og  som har dyp kjennskap til hvordan man bygger selskaper, kan jobbe med gründere og som har langsiktighet og perspektiv på hva som er mulig. Suksessfulle venture kapitalister skapes først og fremst av høy og stabil avkastning – og ikke av å få masse kapital mellom hendene.  Det er disse miljøene og individene vi har for få av i Norge. De må først få anledning til å vise seg med litt penger, deretter kan de vise seg med mer penger. Til slutt vil vi ha vokst frem ett aktivt miljø med venture kapitalister som kan bringe frem det nye  norske næringslivet.

Vi har faktisk èn svært levende og aktiv venture kapital ”lomme” i Norge, med tidligere gründere og teknologer som forvaltere,  med god industriell forståelse og ett stort nettverk innen sine bransje. Denne bransjen er Olje og Gass bransjen og aktørene heter Energy Ventures med 4 milliarder kroner i innhentet venture kapital og litt senere fase Hitec Vision som her hentet mer enn 30 milliarder kroner til å investere i sine portefølje selskaper. Til sammen har disse to gjort mer enn 100 investeringer i Olje- og gass relaterte selskaper. Rundt disse fondene er det i tillegg en rekke mindre investeringsmiljøer og institusjonelle investorer – akkurat slik vi ser i Silicon Valley, eller Austin for den saks skyld.  En rekke grundere har blitt steinrike, og noen av dem har valgt å investere egne penger tilbake i bransjen – akkurat slik det skal være.


 Statens rolle

Det er vært mye debatt om staten og dens eventuelle bidrag til å re-etablere en vibrerende og velfungerende VC industri i Norge. Målet bør være å få etablert ett knippe nye Venture Fond i Norge som kan være med å vokse frem det nye norske næringslivet.

Dersom politikerne ønsker å prioritere fremveksten av ett aktivt norsk VC miljø kan de gjøre dette ved å investere noe av  statens kapital til å ”legge seg i bunnen” i nye fond for også å få med private og institusjonelle investorer til å toppe fondene. Det bør være en ambisjon er å få etablert 5-7 mye VC miljøer de neste 10 årene. Helst etablert av suksessrike gründere og bedriftsbyggere.

Dette var som tidligere nevnt den opprinnelige tanken bak Argentum, som nå muligens kan bli overtatt av Investinor som statens investeringsarm inn i nye venture fond i Norge.

Det viktige i første omgang er imidlertid at enkeltpersoner og miljøer tar første skritt til å sette opp miljøer som kan utvikle seg til å bli gode venture aktører. De siste månedene har jeg truffet flere slike potensielle aktører. Det gir håp om å re-etablere ett sunt og aktivt VC miljø i Norge. 

Staten kan bidra ved å være co-investor i de beste.

Wednesday, 2 November 2016

Statens kapital er ikke løsningen

Første gang publisert i Dagens Næringsliv, 1. november, 2016




En rekke gründere har gått ut med ett krav om å bruke 2% av oljefondet på  oppstartsbedrifter og å opprette ett statlig supefond på 10 milliarder kroner over 10 år i ambisjonen om å skape flere suksessfulle startups i Norge. Kravet føyer seg inn i den vedtatte sannhet fra Oslo Innovation Week at det bør være statens ansvar å sørge for kapital tilgangen til selskaper og gründere i tidlig fase. Andre forslag som kom opp der var borgerlønn til gründere i oppstartsselskaper, statlige låne garantier for lån til vekst selskaper m.m. Samtlige forslag er etter min mening en avsporing av debatten om hvordan politikere legger til rette for mer innovasjon.

Det er ikke statens oppgave å finansiere alle ideer og grundere med ambisjoner.  Hele poenget med samfunnsmodellen vi lever i er at denne type risiko skal taes av private investorer, ikke av staten.  Problemet med statlig finansiering av denne type selskaper er  også først og fremst seleksjon. Dersom staten hadde involvert seg direkte i kun selskaper som blir en suksess hadde det ikke vært noe problem. Utfordringene kommer når det statlige kapitalen også kommer alle de til gode som ikke lykkes, med tilhørende uungåelige tap.  Her er det mange dårlige eksempler som kunne vært nevnt SND Invest og de nylige tapene i Investinor er to.

Det er ingenting ved staten som gjør at de vil være bedre til å plukke vinnerne enn andre investorer. Snarere tvert i mot, det er all grunn til å tro a private investorer vil være bedre til å plukke vinnerne. Staten er ikke i seg selv kompetent, det er derimot investorer, teknologer og ledere som har erfaring og kompetanse til å bygge selskaper.

Ett større problem er da at private investorer har hatt skattemessige insentiver til å investere pengene sine andre steder enn i unge selskaper. Her har staten en rolle ved enten å oppheve disse insentivene eller gi andre insentiver for at investorer skal investere mer i gründere og oppstartsselskaper.

Så hva bør politikerne gjøre? Jeg tror det er tre helt åpenbare tiltak som er viktige, og her støtter jeg noen av forslagene til den allerede nevnte gründer gruppen

-       Gi skatteinsentiver til investorer i oppstartsselskaper. Det er masse kapital i Norge. Insentiver slik vi har sett bl.a. i Storbritannia og Sverige vil skifte kapital tidligere i verdikjeden. En annen måte å redusere risiko på er å matche investeringer private gjør i oppstartsselskaper med statlig kapital. Men da holder det ikke med de 100 millionene som regjeringen har satt av til Investinor i årets budsjett.

-       Bruk statens kapital til å øke antall tidligfase kapitalmiljøer. Det norske venture miljøet ligger med brukket rygg delvis forårsaket av at Argentum, som skulle bidra til et levende norsk venturemiljø, har flyttet sine egne penger og private penger de representerer til industrielle europeiske oppkjøpsfond. Investinor, som kan ha fått en nytt mandat i denne retning, er blitt forslått strippet for 1,2 milliarder tilbakeført til statskassen i årets statsbudsjett. Dette er kortsiktig.

Målet bør være 10 nye tidligfase kapitalfond i Norge med minst 250 millioner hver og gjerne med en statlig deltagelse for å få dette til å skje. Det tror jeg er mulig og langt mer realistisk og ønskelig enn ett statlig superfond

-       Akseptér at staten går glipp av inntekter i suksessfulle oppstartsselskaper. Her tenker jeg særlig på opsjonsbeskatningen, men også formuesbeskatningen er en faktor. Det er få ting som er verre ved norsk skatteregime i forholdt til nyskapning enn opsjonsbeskatningen som i realiteten beskatter gevinst på opsjoner med 75%.

Staten kan ikke ”fikse” eller være ”ansvarlig for” å på egen hånd sørge for økte investeringer, flere talenter og mer verdiskapning i nye sektorer eller industrier. Men staten kan legge til rette for og stimulere investorer og talenter til å engasjere seg i å bygge fremtidens Norge… eller vi kan bare fortsette debattene med innovasjon og sånn og om hvordan statens penger og oljefondet skal redde oss alle.


Popular Posts