Oslotech AS

Wednesday, 26 January 2011

Argentum og skatteparadis

VG og E24 har de siste dagene satt fokus på bruk av juridiksjonene Guernsey og Jersey for norske private equity fond. Igjen ser vi at journalister som skriver om noe som er komplekst og sammensatt bommer på helt sentrale poeng.

Hovedårsaken til å eablere de legale strukturene til Private Equity fond er ikke å unndra seg skatt, men å dra nytte av en av de mest stabile og kompetente miljøene for forvaltning av private equity fond i verden, samt å sikre seg stabile langsiktige rammebetingelser.

Private Equity industrien er en global industri med investorer fra hele verden. Alle disse investorene er selvfølgelig opptatt av å maksimere avkastningen sin, og kun betale den skatt de er pålagt i landet de opererer utfra. En Jersey og Guernsey legal struktur garanterer at man som investor ikke betaler skatt i det landet private equity fondet er registrert i, men fritar sevfølgelig ikke investoren for å betale sin skatt i sitt eget hjemland.

Når VG skriver at i underkant av én milliard kroner befinner seg på Jersey, mens drøye 1,5 milliarder kroner ligger på Guernsey er dette helt feil. Det finnes ikke penger på Jersey eller Guernseyfra disse fondene i det hele tatt. Jersey og Guernesey er legale strukturer som kun brukes for nå regulere selve transaksjonene - enten fra investorer til selskaper, eller fra selskaper til investoer.

Når man etablerer et Private Equity fond er investorene først og fremst opptatt av å forstå risikoen. Dersom en del av den ukjente risikioen er at fondet ligger i et land (f.eks Norge) hvor politikere plutselig etter eget forgodtbefinnende (f.eks. en sen natt under statsbudsjettdiskusjoner) bestemmer seg for å skattelegge avkastning fra Privat Equity fond før avkastningen når utenlandske investorer, er dette en riskiko som disse investorene ikke er villige til å ta. Selv politikere må jo inrømme at et slikt scenarie ikke er helt utenkelig. Å hente inn utenlandske investorer til et Private Equity fond med legal struktur i Norge er dermed omtrent umulig.

En lokalisering av Private Equity fond i Jersey og Guernsey er en garantist for stabile rammebetingelser og tilgang på konkurransedyktig kompetanse og tjenester for forvaltning av Private Equity fond. Det har ingenting med å unndra seg seg skatt. Hverken for investorer eller forvaltere.

Monday, 24 January 2011

Norge banker USA i entreprenørskap ?

Inc Magasine har en interessant atikkel om entreprenørskap i Norge i sitt siste nummer. Særlig er parallellen til hvor dyrt det egentlig er å drive business i USA i forhold til Norge hvis man inkluderer verdien i "pakken" av felles tjenester som er inkludert ved å bo her.

Artikkelen refererer til de tre største bekymringer hos entreprenører (og sikkert også andre) når man bor i USA. Helseforsikring, utdanning og pensjon - "alle ting som inkludert i statens fellesytelser i Norge".

Artikkelen er en påminnelse om at ting er aldri SÅ mye grønnere på andre siden av veien. Vi kan diskutere kvailiteten av fellestjenstene i Norge ift andre land og hvorvidt den offentlige pensjonen og helsetilbudet egentlig er tilstrekkelig, men poenget er allikevel relevant.

Det er mange områder som jeg mener vi har en lang vei å gå for å bli gode nok i Norge for å fremme nyskapning, og artikkelen er litt vel rosenrød i sin beskrivelse av entreprenører som omfavner bl.a. formuesskatten. Det til side så er skatte sammenligningen av skattesatsene mellom USA og Norge interessant, forskjellene er der men er de med på å hindre entreprenørskap?

Poenget omkring (relativt) lave lønninger blant høyt utdannede i Norge og tradisjonell høy lojalitet til arbeidsplassen er også viktige elementer som gjør Norge konkurransedyktig i kunnskapsintensive bransjer - inkludert mot USA.

Friday, 21 January 2011

Delta i diskusjonen !

Odd Moe har en interessant diskusjon på Linkedin http://www.linkedin.com/groupItem?view=&gid=85480&type=member&item=37685697&qid=06f9b3ed-6982-493b-9ce4-070b965d039e&goback=.gmp_85480 om rollen til særlig Innovasjon Norge. 112 innlegg vitner om mange engasjerte grundere. Selv Innovasjon Norge har kastet seg inn i debatten.

Jeg synes det er interessant å lese om erfaringene og refleksjonene til de som deltar her og takk til Odd som har tatt tak i noen av de punktene som jeg mener man må starte med for å få mer effekt ut av pengene som bevilges til Innovasjon i Norge. Jeg kjenner meg igjen i mange av de erfaringene som blir tatt opp her.

Diskusjonen på Linkedin reflekterer at virkeligheten er sammensatt. Det handler ikke om hvorvidt Innovasjon Norge eller andre deler av virkemiddelapparatet fungerer eller ikke: Det bevilges masse penger over statsbudsjettet hvert år, og det jobber mange mennesker i disse systemene. De skulle bare mangle at ikke mye av denne innsatsen både er nyttig og verdifull for den målgruppen man henvender seg til.

Spørsmålet for meg er HVA som fungerer og hva som ikke gjør det. Dette forsøker vi i Forskningsparken i Oslo å fokusere på når vi deltar i denne debatten. Derfor har vi tatt opp de tre punktene som Odd begynte denne diskusjons diskusjonen med.

- Flere automatiske ordninger

- Mer støtte til kommersialiseringsaktiviteter

- Større fokus på KOMPETENTE hjelpere

Begrunnelsen for dette står i min artikkel i Aftenposten http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3948285.ece så jeg skal ikke si noe mer om det her. Jeg tror ikke nødvendigvis at de tre punktene utgjør det eneste svaret på hva som må gjøres, de er kun min oppsummering av mine erfaringer siden jeg startet opp for meg selv i 1994.

Jeg tror det er mye viktigere i denne debatten å sette søkelyset på hvordan vi kan forbedre det virkemiddelapparatet vi har enn å foreslå et helt annet system. Jeg har de siste 20 årene deltatt i endeløse diskusjoner og debatter om modellene i Israel, Finland og USA. Det har vært lett å identifisere hva som har fungert og ikke fungert, men mye av det blir å være smart i etterpåklokskapens klare lys.

Virkemiddelapparatet i Norge er tross alt ganske ungt, og det er blitt vist politisk vilje til å gjøre endringer når det er komme gode og logiske argumenter for forbedringer. Det er dette som også er vår mulighet til å få til noe som er bedre.


Hva slags hjelp trenger entreprenørene?

Jeg har selv vært entreprenør. Jeg har startet og solgt flere egne virksomheter og en rekke da jeg var i venture kapital bransjen. For meg var det tre ting som var helt nødvendig for å lykkes.

- litt startkapital inntil jeg fikk inntekter jeg kunne leve av.

- hjelp og innspill fra noen som var i industrien (helst som kunde, men kunne være folk med bransjeerfaring) som jeg kunne spille ball med under utviklingen og initielt salg

- kapital - spesielt da vi hadde behov for å skalere opp etter å ha fått noen kunder.

Etterhvert fikk jeg også behov for et styre som kunne sette meg på plass når ambisjonene tok av, og som også pushet meg når jeg sto i fare for å miste pågangsmotet.

Jeg søkte aldri om midler fra Innovasjon Norge. Jeg oppfattet det som for lite relevant og som en tidstyv dersom jeg skulle bruke tiden min på det.

Men jeg tror virkelig at enkle virkemidler med nærmest garantert utfall dersom jeg søkte kunne ha hjulpet meg. Dersom det hadde vært noen ordninger som hjalp med kompetanse på det jeg kunne lite om (f.eks. internasjonalisering og skalering av IT systemer) OG kunne gjort det lettere å hente egenkapital (f.eks. matching ordninger som reduserer risiko hos potensielle investorer) hadde dette vært til STOR hjelp.

Andre gründere som jeg snakker med har tilsvarende erfaringer.

Jeg mener at vi trenger et virkemiddelapparat som er nettopp det - en samling virkemidler. Disse virkemidlene må administreres av noen, og det gjør virkemiddelapparatet. Poenget er at det er langt derfra til et system hvor virkemiddelapparatet faktisk ER virkemiddelet. Et slik system vil først og fremst være selvpreserverende og stå i fare for å spre seg for tynt til å være relevant for grundere.

Dette er utgangspunktet for mine innspill i debatten.

Mht hva Forskningsparken gjør for å bistå gründere og entreprenører, så gjør vi ganske mye! Mer om dette senere.

Popular Posts