Oslotech AS

Sunday, 11 December 2016

En ny norsk Venture kapital bransje

I kjølvannet av en tidligere kronikk  jeg skrev i DN Grunder har  debatten fortsatt om i hvilken grad det bør være statens oppgave å sørge for at det er mer venture kapital i Norge og i hvilken grad  det er kapitalmangel i Norge. Har vi ett venture miljø i Norge ? Hvor lett er det å skape ett ?

Norge har ett velfungerende kapitalmarked

Kapitalmarkedet i Norge fungerer godt. Det gjelder også for selskaper som er oppstartsfasen eller i vekstfasen. Jeg vil våge den påstand at alle selskaper som har en høyt verdi potensiale, unik idè og ett godt team vil få finansiering i det norske kapitalmarkedet i dag.  Det er ikke overflod med kapital, men det er det ikke i Silicon Valley heller. Kun de beste får finansiering også der.

På mange måter er det det blitt lettere for  gode norske startups å hente penger nå enn før. Årsaken er at utenlandske investorer er blitt mer oppmerksom på skandinaviske selskaper etter at Spotify, Skype, Klarna m.fl. har banet vei. Mens man tidligere betakket seg for å vurdere norske case, er dette endret til at man ser på alle med like øyne.  Det norske selskapet  Gelato er et eksempel på ett selskap som har hentet sin kapital i utlandet.  Kahoot er ett annet. Det finnes flere eksempler hvis man går noen år tilbake.

Når jeg mener at vi trenger en større og mer solid Venture Capital bransje i Norge er derfor ikke bare på grunn av kapitalen disse kan bidra med, men i større grad den tilleggsverdien ulike VC miljøer kan bidra med til selskaper de investerer i. Dette er ett tema som Are Traasdal også er inne på sin artikkel i Aftenposten forrige måned.  Solide investormiljøer bidrar til vekst og suksess. De har vi for få av i Norge

Raseringen av Norsk Venture bransje

I løpet av de siste 15 årene er norsk venture bransje blitt rasert.  For 15 år siden besto bransjen av aktører som Technoinvest, Four Seasons Venture, Ferd Venture, Selvaag Venture, Kistefos Venture, Schibsted Venture, Telenor Venture, Viking Venture med flere. I dag er det bare Northzone Ventures og Alliance Ventures igjen som har overlevd som rene venture fond. Noen få andre har overlevd men forlatt den tradisjonelle venture sektoren eller konsentrert seg om andre investeringsområder eller investeringsmodeller.

Det som er sikkert er Norge på ett tidspunkt hadde ett aktivt VC miljø med mange aktører, og som aktivt investerte i norske teknologiselskaper. Det er også mange gode eksempler på selskaper som kom ut av dette.  Stepstone, Opera Software, Nimsoft, Chipcon og Trolltech er noen.

Så hva skjedde? Svaret er mangel på avkastning og Argentums etter hvert meget negative rolle i markedet for investeringer til venture fond i Norge. Jeg skal ikke bruke mye energi på Argentum i dette innlegget – bare vise til mitt tidligere innlegg i E24.

Men det er heller ikke til å komme unna at det var andre aktiva-klasser enn venture som ga høyere avkastning for investorer etter at Internett boblen sprakk in 2000. Særlig de mer finansielle Corporate- aktørene  som Ferd, Selvaag og Kistefos flyttet pengene sine over til senere fase aktiva klasser. Det gjorde også mange av  de øvrige finansielle investorene i frittstående venture fond.

Det ikke mange har fått med seg er at nedgangen av antall institusjonelle venture miljøer i Sverige i en periode hadde en like bratt tilbakegang som i Norge. Da Northzone investerte i Spotify i 2007 var det omtrent ingen venture miljøer igjen i Sverige etter at det var 70 aktører noen få år tidligere.  Men Sverige har klart å hente seg inn igjen siden da og har i dag ganske mange og tunge venture miljøer som står klare til å investere i Nordiske teknologiselskaper. 

Hovedproblemet med utviklingen i det norske VC bransjen man ikke har evnet til å komme opp med nye fond og investeringsmiljøer når venture bransjen begynte å hente penger igjen etter nedturen tidlig på 2000 tallet slik det skjedde i de fleste andre land, inkludert USA. For eksempel ble fondet til Are Traasdahl sin venture investor etablert så sent som i 2008. I Sverige har vi også sett en fremvekst av nye Venture Fond siden 2008. I Norge har dette ikke skjedd med unntak av oppkapitaliseringen av de fire såkornfondene og etableringen av Founders Fund i 2012.  Alle relativt små fond. Igjen mener jeg at Argentum sin meget negative ”gate-keeper” rolle i det norske markedet har vært en viktig negativ kraft. Det har ikke vært nok finansielle aktører som har vært villig til å investere i nye venture fond i Norge etter hvert som de kom til markedet.


Bygging av en ny VC bransje i Norge

En god og sunn venture bransje bygges ikke opp av kapital – den bygges opp av gode venture kapitalister – individer med investerings- og bransjeforståelse og  som har dyp kjennskap til hvordan man bygger selskaper, kan jobbe med gründere og som har langsiktighet og perspektiv på hva som er mulig. Suksessfulle venture kapitalister skapes først og fremst av høy og stabil avkastning – og ikke av å få masse kapital mellom hendene.  Det er disse miljøene og individene vi har for få av i Norge. De må først få anledning til å vise seg med litt penger, deretter kan de vise seg med mer penger. Til slutt vil vi ha vokst frem ett aktivt miljø med venture kapitalister som kan bringe frem det nye  norske næringslivet.

Vi har faktisk èn svært levende og aktiv venture kapital ”lomme” i Norge, med tidligere gründere og teknologer som forvaltere,  med god industriell forståelse og ett stort nettverk innen sine bransje. Denne bransjen er Olje og Gass bransjen og aktørene heter Energy Ventures med 4 milliarder kroner i innhentet venture kapital og litt senere fase Hitec Vision som her hentet mer enn 30 milliarder kroner til å investere i sine portefølje selskaper. Til sammen har disse to gjort mer enn 100 investeringer i Olje- og gass relaterte selskaper. Rundt disse fondene er det i tillegg en rekke mindre investeringsmiljøer og institusjonelle investorer – akkurat slik vi ser i Silicon Valley, eller Austin for den saks skyld.  En rekke grundere har blitt steinrike, og noen av dem har valgt å investere egne penger tilbake i bransjen – akkurat slik det skal være.


 Statens rolle

Det er vært mye debatt om staten og dens eventuelle bidrag til å re-etablere en vibrerende og velfungerende VC industri i Norge. Målet bør være å få etablert ett knippe nye Venture Fond i Norge som kan være med å vokse frem det nye norske næringslivet.

Dersom politikerne ønsker å prioritere fremveksten av ett aktivt norsk VC miljø kan de gjøre dette ved å investere noe av  statens kapital til å ”legge seg i bunnen” i nye fond for også å få med private og institusjonelle investorer til å toppe fondene. Det bør være en ambisjon er å få etablert 5-7 mye VC miljøer de neste 10 årene. Helst etablert av suksessrike gründere og bedriftsbyggere.

Dette var som tidligere nevnt den opprinnelige tanken bak Argentum, som nå muligens kan bli overtatt av Investinor som statens investeringsarm inn i nye venture fond i Norge.

Det viktige i første omgang er imidlertid at enkeltpersoner og miljøer tar første skritt til å sette opp miljøer som kan utvikle seg til å bli gode venture aktører. De siste månedene har jeg truffet flere slike potensielle aktører. Det gir håp om å re-etablere ett sunt og aktivt VC miljø i Norge. 

Staten kan bidra ved å være co-investor i de beste.

Wednesday, 2 November 2016

Statens kapital er ikke løsningen

Første gang publisert i Dagens Næringsliv, 1. november, 2016




En rekke gründere har gått ut med ett krav om å bruke 2% av oljefondet på  oppstartsbedrifter og å opprette ett statlig supefond på 10 milliarder kroner over 10 år i ambisjonen om å skape flere suksessfulle startups i Norge. Kravet føyer seg inn i den vedtatte sannhet fra Oslo Innovation Week at det bør være statens ansvar å sørge for kapital tilgangen til selskaper og gründere i tidlig fase. Andre forslag som kom opp der var borgerlønn til gründere i oppstartsselskaper, statlige låne garantier for lån til vekst selskaper m.m. Samtlige forslag er etter min mening en avsporing av debatten om hvordan politikere legger til rette for mer innovasjon.

Det er ikke statens oppgave å finansiere alle ideer og grundere med ambisjoner.  Hele poenget med samfunnsmodellen vi lever i er at denne type risiko skal taes av private investorer, ikke av staten.  Problemet med statlig finansiering av denne type selskaper er  også først og fremst seleksjon. Dersom staten hadde involvert seg direkte i kun selskaper som blir en suksess hadde det ikke vært noe problem. Utfordringene kommer når det statlige kapitalen også kommer alle de til gode som ikke lykkes, med tilhørende uungåelige tap.  Her er det mange dårlige eksempler som kunne vært nevnt SND Invest og de nylige tapene i Investinor er to.

Det er ingenting ved staten som gjør at de vil være bedre til å plukke vinnerne enn andre investorer. Snarere tvert i mot, det er all grunn til å tro a private investorer vil være bedre til å plukke vinnerne. Staten er ikke i seg selv kompetent, det er derimot investorer, teknologer og ledere som har erfaring og kompetanse til å bygge selskaper.

Ett større problem er da at private investorer har hatt skattemessige insentiver til å investere pengene sine andre steder enn i unge selskaper. Her har staten en rolle ved enten å oppheve disse insentivene eller gi andre insentiver for at investorer skal investere mer i gründere og oppstartsselskaper.

Så hva bør politikerne gjøre? Jeg tror det er tre helt åpenbare tiltak som er viktige, og her støtter jeg noen av forslagene til den allerede nevnte gründer gruppen

-       Gi skatteinsentiver til investorer i oppstartsselskaper. Det er masse kapital i Norge. Insentiver slik vi har sett bl.a. i Storbritannia og Sverige vil skifte kapital tidligere i verdikjeden. En annen måte å redusere risiko på er å matche investeringer private gjør i oppstartsselskaper med statlig kapital. Men da holder det ikke med de 100 millionene som regjeringen har satt av til Investinor i årets budsjett.

-       Bruk statens kapital til å øke antall tidligfase kapitalmiljøer. Det norske venture miljøet ligger med brukket rygg delvis forårsaket av at Argentum, som skulle bidra til et levende norsk venturemiljø, har flyttet sine egne penger og private penger de representerer til industrielle europeiske oppkjøpsfond. Investinor, som kan ha fått en nytt mandat i denne retning, er blitt forslått strippet for 1,2 milliarder tilbakeført til statskassen i årets statsbudsjett. Dette er kortsiktig.

Målet bør være 10 nye tidligfase kapitalfond i Norge med minst 250 millioner hver og gjerne med en statlig deltagelse for å få dette til å skje. Det tror jeg er mulig og langt mer realistisk og ønskelig enn ett statlig superfond

-       Akseptér at staten går glipp av inntekter i suksessfulle oppstartsselskaper. Her tenker jeg særlig på opsjonsbeskatningen, men også formuesbeskatningen er en faktor. Det er få ting som er verre ved norsk skatteregime i forholdt til nyskapning enn opsjonsbeskatningen som i realiteten beskatter gevinst på opsjoner med 75%.

Staten kan ikke ”fikse” eller være ”ansvarlig for” å på egen hånd sørge for økte investeringer, flere talenter og mer verdiskapning i nye sektorer eller industrier. Men staten kan legge til rette for og stimulere investorer og talenter til å engasjere seg i å bygge fremtidens Norge… eller vi kan bare fortsette debattene med innovasjon og sånn og om hvordan statens penger og oljefondet skal redde oss alle.


Wednesday, 16 March 2016

Den første kunden


Første gang publisert i E24, 16, mars 2016


I 1995 startet jeg sammen med Ingar Østby selskapet Hugin AS.  Hugin var ett av de første selskapene i Norge som utnyttet Internett kommersielt. Selskapet vokste  etter hvert til å bli ett europeisk selskap med salg i 10 land og over 1200 børsnoterte selskaper som kunder.  Hugin er i dag kjernen i Thomson Reuters sin Investor Relations tjeneste og selges til kunder over hele verden.

Når jeg ser tilbake på hva som avgjorde at vi lykkes som gründere, er det to hendelser som står frem.  Begge har med kunder å gjøre.

Den første historen begynner høsten 1995 hvor Ingar og jeg maste oss til møter med en rekke finansdirektører i norske børsnoterte selskaper.  Målet var å lage og publisere digitale årsrapporter i tillegg til de trykte og til å bruke digitale medier til distribusjon av pressemeldinger og finansrapporter istedenfor Fax.

Fem selskaper gikk med på å betale 7900 kroner for å prøve det nye mediet ut.  Disse fem finans- og informasjonsdirektørene var avgjørende for at Hugin ble til. Nå, 20 år etter, husker jeg fremdeles navnet på hver og en av dem.

Den andre historien bringer oss to år senere, på en tid da Nokia var Europas mest verdifulle selskap. Nokia var notert på fem børser og ønsket ett integrert system som kunne distribuere sine meldinger til alle børser, alle investorer, på alle web sider og som kunne administreres fra alle Nokia kontorer som publiserte meldinger.

Ett slik system hadde ikke vi. Ei heller hadde vi ressurser til å utvikle et slikt system.
Men Nokia visste råd. Om vi ville utvikle funksjonaliteten for Nokia innen vårt system på Nokia sin regning og selge tjenenesten til Nokia etterpå ?

Svaret var ikke vanskelig å gi.  Jeg husker selvfølgelig navnet på den IR ansvarlige i Nokia i 1997 også.

Både merkenavnet Nokia som kunde og den ferdige løsningen ga Hugin de neste årene innpass hos noen av Europas ledende selskaper som Deutche Bank, Nestlè og Swiss Re. Reisen deretter er historie.

Vær den første kunden!

Hvor mange ganger har du sittet overfor ett selskap eller gründer som ikke har hatt en eneste kunde og som har forsøkt å selge deg noe ? Hvor mange møter har du sagt ja når en gründer har prøvd å selge deg noe, eller bare har bedt om ett møte ?

Om du sitter i store eller små private selskaper, i offentlige selskaper eller offentlig forvaltning – hvor mange ganger har du prøvd å hjelpe noen som har prøvd å komme i gang med ny virksomhet ?

Som tidlig kunde har du en unik mulighet til å påvirke hvordan produkter blir utviklet og hvordan det kan brukes i bedriften.  Du har også muligheten til å være med på en reise inn i det ukjente som kan være med på  utvikle ditt og bedriftens eget perspektiv .

På ett tidspunkt var norske selskaper blant de som var lengst fremme i digital kommunikasjon til finansmarkedet på grunn av Hugins tjenester.  Meglere på NYSE mottok finansmeldinger på ”WAP” og SMS før meldingene var kommet opp på på Reuters skjermen..

En nasjonal dugnad for entreprenørskap

Alle er enige om at vi trenger mer nyskapning og entreprenørskap for å skape det Nye Norge – etter oljen.  Men virkemidler og støtteapparat skaper ikke bedrifter.

Kunder skaper bedrifter.

I Norge er det liten tradisjon for ”Pay Forward” kulturen som vi kjenner fra USA. En kultur hvor ”jeg hjelper deg, og så hjelper sikkert du eller noen andre meg i fremtiden”. Forskningsparken i Oslo og StartupLab gjør noe med dette ved å knytte til oss personer og bedrifter som tenker som oss. Over hele landet blomstrer det opp inkubatorer og kontorfellesskap med gründere som tørster etter markedskunnskap, kundedialoger og krevende produktspørsmål. 

Tar du utfordringen og er med på å skape neste generasjon gründer bedrifter så tar du telefonen, sier ja til møtet og bidrar til flere suksessfulle bedrifter.

Kanskje det er ditt navn som blir husket av noen om 20 år ?

Popular Posts