Friday 10 February 2012

Innlegg på NHD sin "Innspillskonferanse"

Hvordan kan SIVA og Innovasjon Norge bidra til større entreprenørskap og høyere verdiskapning i tidligfase virksomhetene ?
Innspill - på NHD sin innspillskonferanse - 10. februar 2012.


INNLEDNING

For snart 20 år siden bestemte jeg meg for å starte for meg selv. Etter å ha betjent eksterne kunder med deres strategiske agendaer som konsulent, følte jeg at tiden var inne for å sette mine egne ideer i arbeid.

I min entreprenør ryggsekk hadde jeg 4 viktige ting:

- Jeg hadde tilgang på et lite kontormiljø over den gamle Shell stasjonen på Bislett i Oslo. I dette kontormiljøet var det flere med erfaring fra både selskapsetableringer og kommersielle foretak.
- Jeg hadde to partnere som hadde samme iver som meg etter å drive med noe eget
- Jeg var ikke avhengig av inntekt på kort sikt fordi jeg hadde noe etterlønn, barnetrygd på konto og en kone i jobb
- Jeg hadde litt biintekter som dekket husleia.

Jeg skal ikke ta detaljene rundt hvordan det gikk, men vi fikk det etter hvert til. I løpet av de neste 5 årene hadde vi etablert og solgt flere små selskaper, vi hadde startet en liten investeringsvirksomhet og vi hadde etablert en betydelig internasjonal virksomhet i selskapet Hugin AS som, da vi senere solgte selskapet i 2006 , omsatte for mer enn 100 millioner kroner i 10 land. Hugin er i dag en del av Thomson – Reuters systemet.

I årene som jeg siden var partner i investeringsselskapet Northzone opplevde jeg senere mange lignende historier.


Grunnen til at jeg i dag er i Forskningsparken i Oslo, er at jeg har en grunnleggende tro på hva miljøer som det miljøet vi hadde i Schwensensgate, og forsåvidt det miljøet vi bygget i Northzone, betyr for selskaper i etableringsfasen og for selskaper i vekst.

Min erfaring er at mulighetene for å lykkes som gründere og entreprenør er langt større om en sitter i miljøer som er vant til å tenke kommersielt og internasjonalt, hvor det finnes rollemodeller som kan stimulere til innsats og kreativitet og hvor du kanskje til og med kan treffe noen som kan være med på å utvikle virksomheten din videre – enten gjennom kapital, kompetanse eller bare engasjement.


HVA TRENGER GRUNDERE ?

Mitt tema i dag er hvordan SIVA og Innovasjon Norge best kan bidra til økt entreprenørskap.

Med min egen erfaring som anker, er de viktigste faktorene for suksessfullt entreprenørskap at etablererne får tilgang på et miljø der det kompetanse og erfaring for vekst og at lovende oppstartsselskaper har den helt nødvendige kapitalen for å komme i gang og overleve i starten. Sånt sett har jo både SIVA og Innovasjon Norge hver sin definerte rolle ift entreprenørskap.

Men når jeg ser på det helhetlige virkemiddelapparatets evne til å bidra til disse to faktorene blir jeg betenkt. Hovedutfordringen er ikke viljen og evnen men at en for liten del av virkemiddelkaken kommer entreprenørene til gode.

Vi har i Norge for få og underkapitaliserte miljøer som bidrar til grunderne fra starten, særlig i forbindelse med de offentlige finansierte forskningsmiljøene, og det er nærmest ingen kapital tilgjengelig for gründere og nystartede selskaper før de er godt etablerte, har kunder og kan stå på egne ben.

Løsningen ligger slik jeg ser det mer i organisering enn i ressurser. For det er penger i virkemiddelapparatet. Forskningsrådets budsjett er 7 milliarder, Innovasjon Norge har 5 milliarder – brorparten riktignok til lån – og til SIVAs bevilges det vel grovt 100 millioner i året.

Hvordan kan og bør en større del av denne kaken komme entreprenørene direkte til gode i en eller annen form ?


SILOENE I VIRKEMIDDELAPPARATET


Noe av utfordringen i debatten er at virkemiddelapparatet er organisert i siloer og agerer deretter. Disse siloene er målstyrt, hver utfra sine egne målformuleringer som ikke alltid sammenfaller. Som alltid i slike situasjoner er det i grensesnittet mellom delene den største skaden skjer.

For hvem er det egentlig som bryr seg om finansieringen av forskningsinkubatorene ? SIVA. Men burde ikke temaet bekymre og oppta Innovasjon Norge og Forskningsrådet i enda større grad ? Forskningsinkubatorene er mottager apparat for mange forskningsprosjekter og kilde til mange vekstselskaper? Hvem eier verdikjeden fra Forskning til Bedrift med matchende virkemidler?

Ansvaret for tidligfasefinansering og pollen kapital til nystartede selskaper ligger hos Innovasjon Norge, men her en det ingen penger. Det mest omtalte forslaget i fjor var et forslag om pollenkapital via innovasjonsselskapene basert på utvanning av innovasjonsselskapenes egenkapital via SIVA. Det virker ikke logisk.

Og hvem er det som bryr seg om den særskilte mangelen på offentlige virkemidler til oppstartsselskaper i hovedstadsregionen – det burde bekymre Forskningsrådet som bevilger nær halvparten av sine midler til nettopp dette område. Men forskningsrådet mandat er forvaltning av ressurser til forskning – og i mindre grad verdiskapningen av den. Ingen andre aktører har heller prioritert dette punktet i debatten.

Og mens jeg er på dette sporet – hvor involvert var SIVA og Innovasjon Norge når Forskningsministeren legger frem 20 kriterier for fremragende forskning UTEN å nevne krav til forskningen om bidrag til økonomisk verdiskapning i samfunnet ? En soleklart forventning og målekriterie burde jo være flere nystartede bedrifter fra forskningen?

Jeg tror at silotankegangen vanskeliggjør forutsetningene for å lykkes med å fostre entreprenørskap og å skape økonomiske verdier av grunderbedrifter i Norge

Stortingsmeldingen vi er blitt invitert til gi innspill til her er jo også et eksempel i så måte. Det er vanskelig å forstå hvorfor Regjeringen velger å lage en melding om to av aktørene i virkemiddelpolitikken uten den tredje aktøren. Forutsetningen for å se ting på tvers er i alle fall gjort ganske vanskelig. Det er uansett viktig å ha Forskningsrådets aktiviteter i mente når denne meldingen skrives, fordi en viktig del av verdikjeden starter der.


HVA MÅ TIL ?

På tross av silo sammenligningen ligger løsningen ikke først og fremst i struktur. Hva bør gjøres for økt entreprenørskap? Hovedutfordringen mener jeg er å få frigjort og kanalisert ressurser til der verdikjeden starter, til entreprenørene og oppstartsselskapene.

Jeg tror noen grep må tas for å få dette til.


1. Det viktigste å få på plass er en betydelig utvidet landsdekkende stipendordning for etablerere

- I dag er det nesten ikke penger i dette segmentet og det har også vært en forverring over de siste årene. Utfordringen er derfor først og fremst ressursene, ikke hva som gjøres eller hvordan det gjøres. Ordningen må selvsagt være landsdekkende.

- Vi må innse at kapital i pollenfasen vil inneha et subsidieelement og at man må ta veien om EØS for å få etablert en eventuelt ny ordning. Mens jeg har sans for argumentene til Victor Norman og Per Heum om at markedet selv har forutsetninger for selektering, finansiering og nedlukking av nye prosjekter, opplever jeg til daglig at det virkelig er markedssvikt i denne fasen fordi risikoen for potensielle investorer bare er for høy til å bry seg. Mitt anliggende er også at når det offentlige investerer mer enn 10 milliarder årlig i forskning og virkemidler er det bare ikke logisk at ikke en meningsfylt andel havner i tidligfasen for virksomhetsetablering. Hvis det er markedssvikt et sted så må det jo i så fall da være i forskningsprogrammene som ikke evner å tiltrekke seg kapital når forskningen skal møte den virkelige verden.

- Konkret bør støttebeløpet gies til grundere og entreprenører som er i sitt første eller andre driftsår basert på visse kriterier. Fra mitt ståsted er det nesten utrolig hvor langt noen kommer med kun litt bidrag, så pengene er vel investert.

2. Vi trenger en effektivisering og rasjonalisering av virkemiddelapparatet

- Virkemidler til oppstart må være transparent og forutsigbart! Det er det ikke i dag. Grundere har liten tid og små ressurser. Lange prosesser og uklare kriterier er hans verste fiende.

- Veien å gå er etter mitt syn å gjøre færre beslutninger, og mindre seleksjon hos for eksempel Innovasjon Norge med flere automatiske eller halv automatiske ordninger som konsekvens. Dette vil både frigjøre ressurser og gjøre tilgangen på offentlig hjelp i starten mer transparent og oversiktlig.

- Vil man absolutt ha en evaluering av prosjektene kan man delegere disse beslutningene ut i det utvidete innovasjonssystemet. TTO’ene, forskningsinkubatorene og private start up miljøer er bedre til å treffe gode beslutninger om hvilke selskaper som trenger og fortjener støtte fordi de er tettere på




3. Til slutt er det nødvendig å finne en løsning på å øke egenkapitaltilgang til tidligfase selskaper. Her er det særlig to tiltak jeg mener viktig.

- Egenkapitalinvesteringer handler om risiko. De som har kapital vil alltid foretrekke å investere senere i selskapets liv enn tidligere.

- For det første må staten derfor etter min mening bidra til reduksjon av risiko i den tidlige fasen. Dette vil bidra til flytte penger tidligere i verdikjeden. Det er kanskje de samme pengene som før ble investert senere, men det er nye penger i den helt tidlige fasen. Her er det mange alternativer til hvordan. Tiden strekker ikke til får å komme inn på dem.

- For det andre er det sterkt behov for å etablere såkorn ordninger som fungerer – dagens lånefasilitet med tapsgarantier er en for dårlig ordning – renten på de statlige lånene er for høy og miljøene klarer ikke levere avkastning og er dyre i drift.
- En ny såkorn modell må ha forutsetninger for å gå rundt økonomisk. En løsning kan være å se etter forvaltningsmiljøer for såkorn fond hvor en del av kostnaden for forvaltningen kan fordeles på andre aktiviteter. Forskningsparkene i Oslo og Tromsø, Campus Kjeller, Ipark i Stavanger og miljøet rundt NTNU har alle selskaper som kan håndtere ett såkorn ansvar.


AVSLUTNING OG OPPSUMMERING


Til slutt - jeg hører til de som tror at det aller viktigste for entreprenørskap er at vi har kultur for det. At det akseptert å starte for deg selv, at det er lov å feile og at vi som samfunn må verdsette de som har styrken til å satse på egen virksomhet. Samtidig er det viktig å ha med seg den risikoen det enkelte individet tar når han eller hun starter på bar bakke.

Virkemiddelapparatet hjelper ikke i seg selv denne personen til lykkes med sitt foretagende. Det er konkrete bidrag som øker hans eller hennes sannsynlighet for å lykkes. De to altoverskyggende viktigste faktorer for entreprenøren er:


- mennesker
- kapital .

Mennesker bidrar med kompetanse, erfaring, hjelp, støtte, oppmuntring, kreativitet, lojalitet og mye annet. For entreprenøren kan dette mennesket være en medgründer, ansatt, styremedlem, investor, nabo, kunde, familie osv. Felles for dem er at de beste ressursene er NÆR grunderen og jobber tett med dem fra dag til dag

Kapital er det det er. Penger til å komme i gang, til å utvikle, til å kjøpe råd, til å ansette, osv. Uten egen kapital, andres kapital eller opptjent kapital vil enhver grunderide dø.

Kan vi organisere virkemiddelapparat slik at en større del av ressursene faktisk adresserer disse to faktorene? Det mener jeg er det store temaet som denne stortingsmeldingen bør adressere hvis man virkelig ønsker mer entreprenørskap.

Hvordan får vi mer av den kapitalen som flyter i virkemiddelapparatet ned til der det virker direkte: På mennesker og støtteapparat rundt entreprenøren og på kapital til å få han i gang og forbi de verste humpene i veien .

Jeg tror veien som sagt å gå for dette er forenkling og frigjøring av ressurser, ny og større landsdekkende stipendordning og konkrete tiltak for å øke egenkapital tilgangen til selskaper i tidligfase.

Takk for meg.


Karl-Christian Agerup
Forskningsparken AS

www.innovasjon-2-0.blogspot.com

Tuesday 7 February 2012

Ny Stortingsmelding om virkemiddelapparatet

I Nærings- og handelsdepartementet sitter det nå en gruppe og skriver iherdig på en ny stortingsmelding om det såkalte "virkemiddelapparatet" - dvs. Statens verktøy for å stimulere til økt vekst og flere arbeidsplasser. Det er forsåvidt ganske underlig at Regjeringen nå skal skrive en melding om to bein på krakken, og helt se bort fra det 3. beinet - nemlig Forskningsrådet. Er det fordi det ikke er mulig å lage en melding på tvers to departementer ? Men la nå det ligge.

Kommende fredag inviteres det til en "innspillskonferanse" der utvalgte aktører på ti - 10 - minutter hver skal få lov til å gi tre råd på ulike temaer. Mitt er "Entreprenørskap" - hvordan kan SIVA og Innovasjon Norge bidra til at det blir flere entreprenører i Norge.

Jeg kan allerede her avsløre at jeg ikke legger opp til å besvare spørsmålet. Hovedproblemet er nemlig ikke hva Innovasjon Norge gjør eller ikke gjør men hva de er I STAND til å gjøre. Staten bevilger årlig nesten over 5 milliarder til Innovasjon Norge. (Forskningsrådet får 7 milliarder..) I 2010 ble det bevilget ca 3 millarder i lån og ca 2.3 milliarder i tilskudd via Innovasjon Norge.

Av 2,3 milliarder i tilskudd var 172 millioner (7%) satt av til Etablererstipend til gründere og entreprenører. Brorparten av dette beløpet er imidlertid bevilget av KRD som insisterer på at midlene som helhet skal brukes som regionale tiltak. Kun 20 millioner (1%) er satt av som landsdekkende Etablererstipend som kan brukes også i byene - (her er det NHD som er bevilgende myndighet). Hvis man i tillegg tar med at det helt mangler penger i landets Såkornfond så sier det selg selv at det ikke er så mye Innovasjon Norge kan gjøre for å hjelpe vordende gründere komme igang med sin virksomhet - og i byene er det helt svart.

Det hører forøvrig med til historien at i 2009 var samlet bevilgning til etablerere 285 millioner, i 2010 var beløpet 192 millioner og i 2011 altså 172 millioner. For Oslo er historien enda verre. Her blir man i tillegg spesielt rammet av at regjeringen i 2010 valgte å fjerne det såkalte Inkubatorstipendet som var en av de få landsdekkende ordningene til etablerere som satt i landets forskningsinkubatorer.

Hovedproblemet til hele virkemiddelapparatet er at man er bundet på hender og føtter av bevilgende myndigheter som "vet best" hvordan pengene skal brukes og hvor. Å komme med gode tips til aktørene i virkemiddelapparatet om hvodan de kan jobbe bedre og annerledes er derfor ganske fånyttes - adressaten er jo så åpenbart departementene selv som har designet et apparat som eksekverer der de får midler - og midler finnes ikke til entreprenører eller oppstartsselskaper.

Popular Posts